Blåløypa Kurland – Holen – Bakkeli: en super stitur

Skal du ut på luftetur i Sarpsborg? Da kan denne sløyfa anbefales!
Dette har vært min favoritt på mang en søndags morgen – året rundt egentlig. Spesielt for å kurere eventuell hodepine fra sene lørdagskvelder. Du beveger deg gjennom vakker natur, stort sett alene. Er dagen ekstra fjong, som i dag, kan du møte andre turgåere. Er dagen litt mindre solrik er det gjerne elg og rådyr som okkuperer området.

Klemt mellom Tunevannet og Maugestensveien finner du det de fleste lokale kjenner som Sarpsborgmarka. Mot Kurland går en ca 5 km lysløype som er veldig populær. Er du ute etter litt mer fred og utfordringer anbefales blåløypa. I morges hadde jeg selskap av løpekollegaer Renate og Fredrik. Vi skulle ut på en rolig tur og bare nyte denne kanonflotte dagen. Det var et par minusgrader, sol på himmelen og frost på bakken. Helt perfekt!

Turen begynner ved p-plassen for lysløypa. I stedet for å velge den brede sti, plukk en av de mindre. Fiskedammene krysses på brua (pass på, den kan være skummelt glatt), og så følger du stien langs med vannet. Deretter er det bare å følge de blå merkene på trærne videre. Det går oppover, og snart krysses den korte sløyfa i lysløypa.

Videre oppover, over appelsintoppen (fjell), og etter et par km er du ved det øverste punktet på lysløypa. Her er det en liten rasteplass, og et kart du kan myse på om du allerede har gått deg vill. Du fortsetter rett frem på stien, og litt senere holder du til høyre når stien deler seg. Derfra er det ikke mange alternativer – det er bare å følge stien, og nyte freden. Løypa går gjennom myr, over fjell, og er småkupert hele veien. På det høyeste punktet er utsikten helt nydelig (bortsett fra de hersens høyspentkablene…) og du kan se Varteig i det fjerne. Derfra er det ned i en veldig Harry Pottersk skog til du kommer til krysset før Holen. Her er et nytt skilt, og da løper du parallelt tilbake i samme retning. Følg stien til du kommer til jordene – og her må du dessverre løpe over jordet (om det ikke er sådd, naturligvis). Hold til venstre, og i enden av jordet fortsetter stien.

Snart går den over på traktorvei. Følg på, og du får Tunevannet på høyre side. Stien fortsetter gjennom skogen rett frem, og du kommer ut på Bakkeli. 50 meter lengre ned kan du ta til venstre gjennom skogen og opp til lysløypa like ved Sol-hytta.

Om du skal gå eller løpe – ha på deg sko som tåler gjørme og vann. Det er et par myrhøl og bekker du må over, og på en løpetur blir du bløt om bakken ikke er gjennomfrosset. Det går også utmerket an å sykle denne sløyfa, selv om du må av på noen litt for utfordrende crux. Men kjør for all del med grove dekk og en sykkel som er god i skauen! Turen egner seg veldig godt til å spasere, men er såpass teknisk at du bør være klar for litt manøvrering, og være vant til å ferdes i marka. Ta gjerne med hunden!

Selve sløyfa er ikke mer enn ca 7.5 km, men det er ikke en rask sløyfe. Her er kart!

 

 

Påsketur?

I år har vi hjemmepåske, og da blir det ymse. Kalas med venner, mat og drikke, og noen atletiske tiltak. Det spennende er f.eks når sosialpass ender opp i fest! Snakk om recoverymåltid, og da må man ut dagen derpå for å blåse bort tåke og uttørkede muskler.

Nå er jo jeg i sykkelmodus i disse dager, og var ganske så spent på om mange timer spinning hadde noe for seg. Så etter en liten innkjøringstur har det blitt et par lengre. Enten er det fordi jeg har blitt eldre, pga ny sykkel, eller at tyngdekraften har økt (på feil steder) over vinteren. Det er nemlig ikke det samme å tråkke på en stillestående sykkel et par timer som det er å krige mot sugende våt grus, is, motvind, motsol, ni lag med klær, og bein som ikke har våknet helt til denne utfordringen. Men, bedre og bedre dag for dag!

Og for noen dager!

Kamera har vært med både på løpe og sykkelturer, nok en gang må jeg understreke at Sarpsborg og omegn er et paradis :)

Sykkelturene har vært ganske safe – det er fortsatt ikke noe særlig med isfrie stier. Jeg har prøvd et par…dagens økt startet med årets første tryning pga 10cm vann på is. Småglatt. Dermed blir det å oppsøke grusveier, men selv der måtte det kjøres behersket. I skyggepartiene var det skikkelig holke. Turene har gått via Trøsken til Missingmyr, samt rundt Børtevann og Tunevannet, og litt på kryss & tvers. Så får vi se om den nye løypa til Sarpsborg Sykleklubb snart blir operativ.
Jeg inspiserte Kalnes-skogen i går, og det er laaaaangt unna sykkelføre for å si det mildt. Apropos mildt – nå er det jo sol og pluss, så hvem vet – kanskje allerede neste helg?

Prioriteringer?

Det blir langt mellom de skikkelige løpeturene om dagen. For det første fikk jeg den tradisjonelle vårforkjølelsen i forrige uke, og måtte ligge lavt noen dager. For det andre har jeg vært hos PT og trener besatt på å ikke knyte meg fast i slynger og strikker mens jeg er på Sats. Timer på mølla er erstattet av spinning. Våren har ikke kommet, og dermed blir det lite frisk luft. Men noe blir det, som f.eks:

Megadigg sosialtur med Renate og Fredrik. Flott vær, om ikke en liten utfordring for ankler og balanse generelt..

Men – løpingen skal jeg fortsette med. Selv om jeg har hatt masse sykling på høy puls virker det som om (løpe)kondisen ramler kjapt når jeg reduserer løpetimene så mye som jeg har gjort. Så snart forholdene blir litt hyggeligere ute skal det blir mer løping. Det å jogge med sekk i svett treningstøy med gelében i -10 er ikke stor stas. Så lenge temperaturen ikke er så innmari kjip går det bra, men jeg har ikke nok pulver igjen i beina etter de andre øktene til å få opp fart og temperatur, og det var kanskje akkurat det som bidro til at jeg våknet med kaktus i halsen og sirup i nesa forleden?

I går kveld hadde jeg nemlig en mil på mølla hvor jeg syntes det var skikkelig seigt. Normalt sett får jeg flyt og sjelefred etter 10-15 minutter, men i går ble jeg joggende og glo på distansen mens jeg ventet på at bakside lår skulle våkne igjen etter hardkjør denne uka. Helt greit….men ikke noe mer. Dessuten har jeg brannsår i panna etter håndkletørking fra alle de svette innendørsøktene. Skal bli bra med fartsvind!

Sykling er derimot stor stas – såpass stor at jeg har investert i ny sykkel med ny gadget (Garmin 510).
Gleder meg som en guttunge til å crosse i den nye løypa til Sarpsborg Sykleklubb!

Streakebryter og løpedigg

Den ivrige leseren av denne bloggen har kanskje fått med seg at jeg var på en streak. Vel, på fredag så hadde jeg mye mer lyst til å sitte hjemme og skravle med masse ost og vin, så da ble det slik. Det var jammen godt å få det overstått. Vil jo ikke dra på meg en løpenevrose heller! Så nå har jeg hatt hele 1 hviledag i 2013, og flere skal det bli!
Noen av helgedagene har det vært MEGAVÆR, så etter å ha kurset krapylene videre i norges nasjonalsyssel (langrenn, dvs kortrenn da det sjelden blir så langt) noen timer, er det ut å fly i sola.
Sarpsborg er en glimrende by å ha løpedilla i, sjekk f.eks dette:

Nice? Nå har det heldigvis kommet mer snø, så da slipper vi å få enda flere tjafsete ski og akebrett som må pensjoneres for tidlig pga for hardt føre (grus).

Forøvrig er jeg nå godt i grooven med å variere treninga. 2-3 ganger i uka er det å løpe med stor sekk til Sats. Det er ikke smått man skal ha med når man er en kronisk oversvetter! Svett når jeg kommer frem, rekker ikke å bli noe mindre svett før spinninga begynner, etter spinninga er ferdig drikker jeg 15-20 liter vann for å hente meg inn (jeg er som en sånn magisk svamp som krymper til 1/20 av størrelsen når den er tørr), vaske de tapte 15-20 litrene svette fra sykkel og gulv, skifte, og så skyve/flytte/løfte på ting til kroppen er gelé.
Deretter favoritten: dra svett løpetøy på en svett kropp, og tre på en sekk som er 4x så tung pga svett tøy, så fly de første 500m hjemover før virkeligheten tar igjen kroppen. Derfra og de få kilometrene hjem kjennes mistenkelig nær km 32 på en marathon. Men når jeg begynner å lukte huset så løsner alt igjen, og sklir avgårde ganske så fint.

Deretter klimax: husets største glass, fyllt til randen med iskald melk og Oboy. Snadder!

Nå nærmer vinterens høydepunkt seg med bris-skritt – vi reiser til fjells for å finne mer snø, og brattere terreng vi kan ramle ned med frydefulle hvin. Vi gleder oss skikkelig til å koble ut & av og kose oss med unger, svidde grillpølser, og blå Swix noen skarve dager. Kanskje en Star Wars marathon er på agendaen en kveld foran liten skjerm og peis, med kakao og røde kinn. Gammel-skole Hard Kåre!

Januar 2013 oppsumert: Strava Run Base Mile Blast

Jeg er et Stravasshole. Egentlig er det radikalt vanskelig å være det som løper. Hvis jeg hadde prøvd å sette pers på et segment inne i Storbyen Kjøpesenter skulle jeg ha klart å leve opp til det, men termen gjelder først og fremst syklister.
Uansett har jeg blitt en ivrig Strava-bruker/spammer (stryk det som ikke passer), og noen ganger dukker det opp Challenges. I Januar var det å løpe så langt man klarte i løpet av måneden, tredemølle inkludert. Jeg aner ikke om det var noe av grunnen til at Januar 2013 ble min mest aktive treningsmåned noensinne. Innimellom sjekket jeg rankingen på Strava, og selv om jeg syntes jeg løp MASSE så er jeg direkte apatisk i forhold til de som virkelig løper langt.

Oppgjør 31 Januar viste 274 km, eller 153 miles.
Løpetur på minimum 5km hver dag, men i snitt 8,8km.
Det holdt til 792. plass! Vinneren løp ikke mindre enn 602 miles – 965km! WTF?! Sov han noengang?

Nå skal det sies at det var med 10412 løpere i denne konkurransen. Så 792 av 10412 er vel ikke helt tragisk.

strava_jan-2013
Johoo! Syvhundreognittiandreplass!

Som sagt – en aktiv måned. Som den loggebøgen jeg er ble det mange bokser i fine farger i Garmin Connect også.

jan-2013
Blå = løpe, rød = sykle, lilla = styrke

Veldig fornøyd med innsatsen. 31 timer trening er jo hele 1/18 del av dagen, hver dag! Midt i all løpingen har jeg fått tid til å komme igang med både sykkel og styrke.

Mantra: jeg skal ikke bli støttemedlem!

Tidsklemma meg bak. Men kanskje på tide med en hviledag…