Bevar marka i Sarpsborg!

Bygge vei og hus? Ikke her!
Bygge vei og hus? Ikke her!

Et par steinkast unna huset mitt finnes en av de viktigste grunnene til at jeg valgte å bosette meg i Sarpsborg: marka. Mellom hus og veier finnes et lite stykke frihet. En lysløype på snaut 5 km hvor man alltid møter folk – på løpetur, gåtur, luftetur med hund, barn, familie.

Flere barnehager har sine egne leirplasser. Idrettslag har treningsområder. Orientering. Blåløyper for de eventyrlystne både til fots og på sykkel. Langrennsspor om vinteren. Vi har fiskedammene, Appelsintoppen, Dødsbakken. Idylliske broer. Rasteplasser. Fenomenal utsikt. Rådyr, Elg, frosk, fugler. pinnsvin, rev. SOL-hytta.

Har du tid kan du bevege deg gjennom perfekt skog i timesvis, helt ut til Trøsken og Jelsnes.

Enkelt oppsummert er Sarpsborgmarka for meg og familien opplading og glede, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville være å ikke ha den som nabo.

Utrolig nok er det krefter som vil ha det annerledes. Det er alvorlige og nærliggende planer om å ta fra oss dette, og erstatte det med hus og veier. Gevinsten er kortsiktig.

Jeg er som nordmenn flest ikke noen ekstrem type, men må det til så er jeg klar for å lage leven. Dette må stoppes!

Første trinn for dere som leser bloggen – bli med i aksjonsgruppa på Facebook! Spre budskapet!

Johoo! Vår!

Sol+ varmegrader +barnefri = mor & far på tur! Vi fikk noen timer å leke oss på en nydelig lørdag formiddag, og da var det kjapt gjort å trekke i sykkeluniform. Dvs, det krever alltids litt planlegging. For varmt? Vindtett nok? Har vi alternativer hvis temperaturen synker/øker etc?

Heldigvis er sykkelgarderoben relativt velfylt, takket være at jobben støtter Team Sepura. Vet du ikke hva det er, ta en kikk på hjemmesiden. Et spennende og utrolig proft prosjekt!
Vi hadde dermed en a la carte-meny for klær, og traff ganske godt på bekledning, selv om vi feiget ut og hadde med ekstra i ryggsekk. Det skulle vise seg unødvedig, da våren virkelig har kommet! I dag skulle det være rooooolig tur. Det var konas første skikkelige langutetur i år, og jeg har kun hengt på med sykkelklubben etc. Der slipper jeg aldri unna med snittpuls på under 80%… vi lekte oss gjennom litt av Glommastien, deretter gjennom nydelig terreng i Fredrikstadmarka, til Visterfjorden og rundt Tunevannet. Mye skog, sti og grusvei, og litt kråss! Borredalsvannet og omegn er suverent, her har folket i Den Andre Byen virkelig et lite paradis!

Løping har det også blitt, men svært redusert. Fikk dog testet lysløypa på Kurland for første gang i år – og nå er det isfritt! Løypa er enda bedre siden de kjørte på masse subuss før den skulle preppes for langrenn. Noe skade har regnværet gjort, men ikke noe graverende. Snør på og løp ut!

Gleder meg sterkt til mer sol og plussgrader!

Streakebryter og løpedigg

Den ivrige leseren av denne bloggen har kanskje fått med seg at jeg var på en streak. Vel, på fredag så hadde jeg mye mer lyst til å sitte hjemme og skravle med masse ost og vin, så da ble det slik. Det var jammen godt å få det overstått. Vil jo ikke dra på meg en løpenevrose heller! Så nå har jeg hatt hele 1 hviledag i 2013, og flere skal det bli!
Noen av helgedagene har det vært MEGAVÆR, så etter å ha kurset krapylene videre i norges nasjonalsyssel (langrenn, dvs kortrenn da det sjelden blir så langt) noen timer, er det ut å fly i sola.
Sarpsborg er en glimrende by å ha løpedilla i, sjekk f.eks dette:

Nice? Nå har det heldigvis kommet mer snø, så da slipper vi å få enda flere tjafsete ski og akebrett som må pensjoneres for tidlig pga for hardt føre (grus).

Forøvrig er jeg nå godt i grooven med å variere treninga. 2-3 ganger i uka er det å løpe med stor sekk til Sats. Det er ikke smått man skal ha med når man er en kronisk oversvetter! Svett når jeg kommer frem, rekker ikke å bli noe mindre svett før spinninga begynner, etter spinninga er ferdig drikker jeg 15-20 liter vann for å hente meg inn (jeg er som en sånn magisk svamp som krymper til 1/20 av størrelsen når den er tørr), vaske de tapte 15-20 litrene svette fra sykkel og gulv, skifte, og så skyve/flytte/løfte på ting til kroppen er gelé.
Deretter favoritten: dra svett løpetøy på en svett kropp, og tre på en sekk som er 4x så tung pga svett tøy, så fly de første 500m hjemover før virkeligheten tar igjen kroppen. Derfra og de få kilometrene hjem kjennes mistenkelig nær km 32 på en marathon. Men når jeg begynner å lukte huset så løsner alt igjen, og sklir avgårde ganske så fint.

Deretter klimax: husets største glass, fyllt til randen med iskald melk og Oboy. Snadder!

Nå nærmer vinterens høydepunkt seg med bris-skritt – vi reiser til fjells for å finne mer snø, og brattere terreng vi kan ramle ned med frydefulle hvin. Vi gleder oss skikkelig til å koble ut & av og kose oss med unger, svidde grillpølser, og blå Swix noen skarve dager. Kanskje en Star Wars marathon er på agendaen en kveld foran liten skjerm og peis, med kakao og røde kinn. Gammel-skole Hard Kåre!

Søndagstur med feilskjær

Løpetur i dagslys FTW! Lenge siden sist nå. I dag kunne jeg enten løpe i relativt fint vær, lyst og vindstille, eller vente til etter får-i-kål hos svigers. Basert på tidligere erfaringer fra å ha løpt med nettopp denne nasjonalretten i systemet var valget enkelt. Når jeg tenker på det er det vel bare gravlaks og pinnekjøtt som er værre å kjenne smaken på etter noen km!

Hodet bestemte seg før beina i dag: rundt Tunevannet på asfalt, normalt sett 14km for den korte varianten. Det gikk greit avgårde, men dessverre klarer jeg ikke å løpe i riktig tempo alene. Fokus var tid jeg løp, ikke hvor langt. Allikevel ble de første 5km gjort unna med under 5 blank i snitt – definitivt ikke planen. I tillegg valgte jeg den lange veien, og ikke klippe over jordene via Holleby. Jeg konset det jeg kunne på å roe ned, men det gikk jaggu ikke spesielt lett. Etter en drøy mil så jeg skilting til blåløype jeg ikke hadde prøvd før – ved skytebanen. Jeg har prøvd å følge løypene fra selve skytebanen oppover i skogen på sykkel, og det var ikke spesielt vellykket. Etter et par km rett oppover i gjørme endte jeg på en holme med 30m rett ned i alle himmelretninger, og måtte snu. Det gikk ikke bedre denne gangen heller. Etter 5-600m meget vått, glatt og bratt blåløype fant jeg ut at denne stien sannsynligvis møtte den jeg prøvde meg på sist, og den gikk i feil retning: dit jeg kom fra. Legendene vil ha det til at det går en blåløype fra KPS-bygget (Electrolux, Husquarna etc) og innover, men jeg har aldri funnet den.

Det var skikkelig oppover, og siden jeg hadde familieagenda om ikke så lenge fant jeg det best å gjøre helomvending. Med søkk våte sko, og tær som begynte å gnage mot skoen via gørrete sokker fikk jeg endelig tempoet ned noe. Strabasen i skogen lot meg også få kjenne hold, men det løsnet greit etter iherdig pustetriksing. Det som funker mot hold for meg er å tømme lungene skikkelig, blåse ut til jeg blir blå i fjeset noen ganger, og så passe på å puste skikkelig. Hold kommer gjerne når kondisen er mer slitne enn beina, og hvis jeg drømmer meg for langt bort eller ikke finner noen rytme. Ikke noe problem å ende i drømmeland med god musikk på øret, og vakker natur overalt!


Turen rundt vannet er asfalt, og det er ikke mye trafikk (bortsett fra de gangene jeg prøver å ta bilder naturligvis…). Det var ganske fristende å hoppe i sjøen et par steder inntil jeg kom meg ned til vannkanten og fant et tjukt lag med knallgrønne alger.  Avslutningen på runden er flott – på gangvei forbi Tune Kirke og badeplassen. Her måtte jeg løpe spissrotgang mellom en svanefamile med 3 unger på vift, og etterhvert traff jeg naboen på sykkel, så vi rakk å slå av en prat mens jeg slo ihjel de siste kilometrene.

En flott tur på drøye 18km, hadde jeg hatt tid skulle det ha blitt mer, men jeg er kjempefornøyd med å endelig få inn en slags langtur! Uka ble veldig bra – over 60km er det lenge siden jeg har klart på 7 dager!

Sosialpass i morgen!

Påskeudd til å sporte!

Happy campers

Med ungene parkert hos svigerforeldre, kort arbeidsdag og bra vær var det bare én ting å gjøre: løpetur for mor og far! Dette virker kanskje totalt alien for noen, men vi tviler ikke et sekund de få gangene vi er alene – da skal det løpes! Sol var det, men ikke mange plussgradene, og noe vind. Vi skulle rundt Tunevannet, og hadde en liten debatt om hvilken vei som ville gi best mulige vindmessige forhold. Det endte med medsols, og det passet bra da jeg bestandig tar denne turen motsols.

Fra Kurland opp langs Tunevannet var det rene sommeren, og ned Trøskenveien gikk det lett med vinden i ryggen. Turen gikk i sub6-pratetempo, og det eneste jeg måtte fokusere på var å holde tempoet til Therese nede, hun ville gjerne fly avgårde…
Etter økten var det kjapp foring, før vi sprang videre til Kino etterfulgt av restaurant – nesten perfekt etter vår målestokk :)

Er du glad i asfalt og åpent landskap er turen absolutt å anbefale. Ved å ta av ved Holleby skole blir det også litt tid på grusvei før de siste kilometrene er jevn stigning. Det merkelige er opplevelsen av distanse – det kjennes mye lenger å løpe 14km rundt Tunevannet enn å ta f.eks 3 runder i lysløypa. Kanskje på grunn av de lange slettene, og den brede veien, eller bare det at man vet at det er lenger unna hjemme i luftlinje…

Med utgangspunkt i denne turen finnes det mange supre alternativer for å slite joggesko eller sykkeldekk. Det går stier og blåløyper på kryss og tvers rundt Tunevannet. Tar man av ved Holleby kapell får man et par fine km grusvei før man er tilbake på Trøskenveien, med enda fler forgreninger, eller man kan stikke av fra Holen rett inn i gnarly blåløype som har to stier til Lysløypa, eller helt til Bakkeli.

Therese flyr avgårde på grusen, like før Holen.

Det passet bra å ha denne godturen i beina – jeg har som nevnt slitt litt for mye med å stresse på turene i det siste; det blir gjerne sånn alene. Så når jeg mumlende forsvant ut døra Torsdag formiddag hadde jeg egentlig ikke noen planer om tempo eller distanse. Etter et par km avslørte de seg selv; kjappis. 13 Km ga en tur via Tarris, Bede og Gatedalen med retur i 4.40-fart. Det kom overraskende, men gikk helt smertefritt. Dagsform slutter aldri å skape rabalder i løpeplanene mine….hvis noen har nøkkelen, så si ifra!

Nå ser det ut som det skal bli møllevær til uka, så jeg får passe på å snike inn noen km i løpet av helga. Jeg klør veldig etter å investere i et nytt par sko, siklet fælt på Adidas adizero Boston på XXL, men syntes prisen er litt heftig siden jeg allerede har for mange joggesko. Føtter og ankler vil dog ikke lenger ha klumpesko, jeg har prøvd mine tidligere favoritter Nike Vomero og Nike Pegasus, men de lager kjøttkaker av anklene mine, kjennes svære og har alt for mye sprett og svai. Mulig Supernova Glide skal prøves?

Løpeteknikk - jeg er ganske så nøytral, mens Therese suppinerer en god del. Frasparket er dog ganske likt!