Turtips: Ravnsjøen, Sarpsborg (Trøsken)

13007343_10153533626606088_919448282561409629_n
Anders glir bortover på nydelige barnålsstier ved Ravnsjøen

Masse nydelige single & doubletracks, flyt, bratte, raske ned/oppkjøringer. Rundløypa som er blåmerket er ikke cruxete, men det går stier på tvers som har masse sånt. Østsiden av vannet kan følges et stykke, men der stien deler seg anbefales ikke å sykle videre. Hold til venstre opp til Fjellveien, eller snu. Ble mye bæring langs vannet.

Krever jo transport å komme seg dit, nærmeste er vel å parkere på rasteplassen ved Sæbyvannet, og tråkke HTFU opp på åsen på en av sidene. Vi skal tilbake for å teste flere stier og finne mer gull, oppdaterer Open Street Maps etc etter hver tur.

https://www.strava.com/activities/551590673 (det som er lengst nord på kartet gjelder) Kjører du med utgangspunkt Harahjellen må du tåle noen km grus og traktorvei. Følger du sporet vi kjørte på denne turen, så er det en flott tur for de som liker generell terrengsykling uten de største tekniske utfordringene.

13000323_10153533626611088_3004137090652899850_n
Fotopause!

NB: Fjellveien fra Svinndal er ikke max om dagen, da det har blitt hogget her, og de har pukket opp grusveien etter skogsmaskinene.

Som vanlig: vis stivett! Dette er et turområde, så kjør med hodet, det er lett å få seriøst høy fart, og vær forsiktig med stiene der det er sårbare områder.

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Bevar marka i Sarpsborg!

Bygge vei og hus? Ikke her!
Bygge vei og hus? Ikke her!

Et par steinkast unna huset mitt finnes en av de viktigste grunnene til at jeg valgte å bosette meg i Sarpsborg: marka. Mellom hus og veier finnes et lite stykke frihet. En lysløype på snaut 5 km hvor man alltid møter folk – på løpetur, gåtur, luftetur med hund, barn, familie.

Flere barnehager har sine egne leirplasser. Idrettslag har treningsområder. Orientering. Blåløyper for de eventyrlystne både til fots og på sykkel. Langrennsspor om vinteren. Vi har fiskedammene, Appelsintoppen, Dødsbakken. Idylliske broer. Rasteplasser. Fenomenal utsikt. Rådyr, Elg, frosk, fugler. pinnsvin, rev. SOL-hytta.

Har du tid kan du bevege deg gjennom perfekt skog i timesvis, helt ut til Trøsken og Jelsnes.

Enkelt oppsummert er Sarpsborgmarka for meg og familien opplading og glede, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville være å ikke ha den som nabo.

Utrolig nok er det krefter som vil ha det annerledes. Det er alvorlige og nærliggende planer om å ta fra oss dette, og erstatte det med hus og veier. Gevinsten er kortsiktig.

Jeg er som nordmenn flest ikke noen ekstrem type, men må det til så er jeg klar for å lage leven. Dette må stoppes!

Første trinn for dere som leser bloggen – bli med i aksjonsgruppa på Facebook! Spre budskapet!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Påsketur?

I år har vi hjemmepåske, og da blir det ymse. Kalas med venner, mat og drikke, og noen atletiske tiltak. Det spennende er f.eks når sosialpass ender opp i fest! Snakk om recoverymåltid, og da må man ut dagen derpå for å blåse bort tåke og uttørkede muskler.

Nå er jo jeg i sykkelmodus i disse dager, og var ganske så spent på om mange timer spinning hadde noe for seg. Så etter en liten innkjøringstur har det blitt et par lengre. Enten er det fordi jeg har blitt eldre, pga ny sykkel, eller at tyngdekraften har økt (på feil steder) over vinteren. Det er nemlig ikke det samme å tråkke på en stillestående sykkel et par timer som det er å krige mot sugende våt grus, is, motvind, motsol, ni lag med klær, og bein som ikke har våknet helt til denne utfordringen. Men, bedre og bedre dag for dag!

Og for noen dager!

Kamera har vært med både på løpe og sykkelturer, nok en gang må jeg understreke at Sarpsborg og omegn er et paradis :)

Sykkelturene har vært ganske safe – det er fortsatt ikke noe særlig med isfrie stier. Jeg har prøvd et par…dagens økt startet med årets første tryning pga 10cm vann på is. Småglatt. Dermed blir det å oppsøke grusveier, men selv der måtte det kjøres behersket. I skyggepartiene var det skikkelig holke. Turene har gått via Trøsken til Missingmyr, samt rundt Børtevann og Tunevannet, og litt på kryss & tvers. Så får vi se om den nye løypa til Sarpsborg Sykleklubb snart blir operativ.
Jeg inspiserte Kalnes-skogen i går, og det er laaaaangt unna sykkelføre for å si det mildt. Apropos mildt – nå er det jo sol og pluss, så hvem vet – kanskje allerede neste helg?

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Påskeudd til å sporte!

Happy campers

Med ungene parkert hos svigerforeldre, kort arbeidsdag og bra vær var det bare én ting å gjøre: løpetur for mor og far! Dette virker kanskje totalt alien for noen, men vi tviler ikke et sekund de få gangene vi er alene – da skal det løpes! Sol var det, men ikke mange plussgradene, og noe vind. Vi skulle rundt Tunevannet, og hadde en liten debatt om hvilken vei som ville gi best mulige vindmessige forhold. Det endte med medsols, og det passet bra da jeg bestandig tar denne turen motsols.

Fra Kurland opp langs Tunevannet var det rene sommeren, og ned Trøskenveien gikk det lett med vinden i ryggen. Turen gikk i sub6-pratetempo, og det eneste jeg måtte fokusere på var å holde tempoet til Therese nede, hun ville gjerne fly avgårde…
Etter økten var det kjapp foring, før vi sprang videre til Kino etterfulgt av restaurant – nesten perfekt etter vår målestokk :)

Er du glad i asfalt og åpent landskap er turen absolutt å anbefale. Ved å ta av ved Holleby skole blir det også litt tid på grusvei før de siste kilometrene er jevn stigning. Det merkelige er opplevelsen av distanse – det kjennes mye lenger å løpe 14km rundt Tunevannet enn å ta f.eks 3 runder i lysløypa. Kanskje på grunn av de lange slettene, og den brede veien, eller bare det at man vet at det er lenger unna hjemme i luftlinje…

Med utgangspunkt i denne turen finnes det mange supre alternativer for å slite joggesko eller sykkeldekk. Det går stier og blåløyper på kryss og tvers rundt Tunevannet. Tar man av ved Holleby kapell får man et par fine km grusvei før man er tilbake på Trøskenveien, med enda fler forgreninger, eller man kan stikke av fra Holen rett inn i gnarly blåløype som har to stier til Lysløypa, eller helt til Bakkeli.

Therese flyr avgårde på grusen, like før Holen.

Det passet bra å ha denne godturen i beina – jeg har som nevnt slitt litt for mye med å stresse på turene i det siste; det blir gjerne sånn alene. Så når jeg mumlende forsvant ut døra Torsdag formiddag hadde jeg egentlig ikke noen planer om tempo eller distanse. Etter et par km avslørte de seg selv; kjappis. 13 Km ga en tur via Tarris, Bede og Gatedalen med retur i 4.40-fart. Det kom overraskende, men gikk helt smertefritt. Dagsform slutter aldri å skape rabalder i løpeplanene mine….hvis noen har nøkkelen, så si ifra!

Nå ser det ut som det skal bli møllevær til uka, så jeg får passe på å snike inn noen km i løpet av helga. Jeg klør veldig etter å investere i et nytt par sko, siklet fælt på Adidas adizero Boston på XXL, men syntes prisen er litt heftig siden jeg allerede har for mange joggesko. Føtter og ankler vil dog ikke lenger ha klumpesko, jeg har prøvd mine tidligere favoritter Nike Vomero og Nike Pegasus, men de lager kjøttkaker av anklene mine, kjennes svære og har alt for mye sprett og svai. Mulig Supernova Glide skal prøves?

Løpeteknikk - jeg er ganske så nøytral, mens Therese suppinerer en god del. Frasparket er dog ganske likt!
Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Aktiv uke + en perfekt lørdag

Flere tøffe løpeturer i lysløypa, sosialpass i skogen, et par mølleøkter…uka har vært kjempebra. Det toppet seg i dag da jeg ble invitert med på sykkeltur, og det passet bra i heimen. Ut bar det i flott vårvær, en kanonbra 55km tur med et litt mer seriøst forsøk på Strava-segmentet Stikkaåsen opp. Hardt, men gøy!
Stikkaåsen er kjent i distriktet – vi starter helt i bunnen ved Solli, så er det oppover, oppover – 2,8km med 123 høydemeter og stigningssnitt på 4,3%. De siste 2-300 metrene er det oppimot 11%, og da blir det gelebein. Med det geniale verktøyet Strava får man i tillegg det sosiale i treningen. Segmenter – etapper – blir automatisk logget, og man ramler inn på resultatlistene. Motiverende! (funker både for løping og sykling, og finnes som apper til telefonen etc).

Vel hjemme ble det en kjapp dusj og brødskive, før Therese var klar for løpetur. Med barnefri var jeg ikke vanskelig å be! Etter øktene var det mulig å ramle sammen i bare shortsen på verandaen og stappe seg med Kvikk Lunsj og Red Bull. Om noen timer er det 50-årslag, får se hvor mye sinnabrus kroppen tåler i kveld :)

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest