Bli med i en sykkelklubb, eller bli en sykkelidiot – og bli en tryggere syklist!

Her i Sarpsborg er vi smått velsignet med relativt få syklister, og gode muligheter til å sykle langs vei, eller på gang og sykkelvei. Det har til og med blitt malt opp noen egne sykkelfelt. Nok om det.

I noen av miljøene jeg vanker – sykkelklubben, sosiale medier, diskusjonsforum – har alle sammen god peiling på det å sykle. Alt fra oppførsel i trafikken eller i naturen, til detaljer rundt teknikk, sykkeldeler og vedlikehold. De som bruker sykkelen kun som et alternativt transportmiddel har ofte ikke den innsikten. Den kommer automatisk med entusiasmen når man sykler for hobby eller treningens skyld. Jeg har opplevd sykkelkompiser som gjør dustemanøvre i trafikken, og har sikkert bidratt selv, men det skjer svært sjelden.
Vi er vårt eget politi, både på sokkehøyde og oppførsel.

I dag, i bil på vei til jobb, så jeg to syklister. Begge oppførte seg hårreisende dårlig.

For å komme ut til hovedtransportåren der jeg bor, må jeg kjøre ut i et T-kryss. Langs Per Gyntveien (hovedveien) går det en gang- og sykkelvei. Fra Nasjonalhytta og ned til Henry’s på Kurland, ca 1 km. Det er mange utkjøringer – en rask titt på Google maps teller ca 25 – og mange av de som bor i kryssene har en forkjærlighet for høye hekker, slik at det ikke er mulig å se hva som skjer rundt hjørnet. Nederst i gata ligger byens største barneskole, øverst to barnehager, og området er nok en av de mest belastede strekningene, siden det er hovedåren for noen tusen familier.
Som småbarnsfar er jeg ekstremt oppmerksom når gangveien skal krysses, og i det hele tatt når jeg beveger meg rundt i dette området.

I dag krøp jeg som vanlig forsiktig mot krysset, og på gangveien kom en mamma på el-sykkel slepende på vogn inkl. barn i en vanvittig fart. Hun registrerte ikke meg i det hele tatt der hun krysset utkjøringen. Her oppdager man ikke en bil før det er for sent. Sykler jeg her, er det mer eller mindre full stopp før veiene krysses – ihvertfall de med monsterhekker.

Jeg er ganske sikker på at tempoet lå et sted mellom 25 og 30 km/t for hennes (og ungens) del. Ikke bare skaper hun en farlig situasjon for seg selv og barnet da de kunne ha møtt en uoppmerksom bilist, men de kunne også ha møtt gående eller syklende barn rundt hjørnet. En elsykkel, voksen dame pluss vogn med barn har potensielt høy au-faktor.

Videre ut på riksvei 118 langs Tunevannet. Her er det en fantastisk gang & sykkelvei langs vannet. Selve RV 118 er sterkt trafikkert, spesielt i morgentimene. I dag syklet en eldre herre svært langsomt i veibanen, hvor det ikke finnes skulder, men derimot et par stygge kryss hvor det stadig skjer en smell. Han triller så langsomt, at det ville vært null problem å velge gangveien – eller fortauet på andre siden av gaten. Selv i sykkelklubben brukes ikke riksveien som transportetappe, det å måtte ta hensyn til noen fotgjengere er null problem på gangveien. I tillegg kan du komme trygt videre enten ved å bruke undergang, eller fotgjengerfelt fremfor å traversere heltrukken sperrelinje.

Det er på tide at media får fokuset vekk fra det stadige gnålet om 40-årskrise, kondomdress og racersykkel. Folk må lære seg transportsykling.

(Det er også på tide at jeg begynner å sykle til jobb selv….)

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest