Januar 2013 oppsumert: Strava Run Base Mile Blast

Jeg er et Stravasshole. Egentlig er det radikalt vanskelig å være det som løper. Hvis jeg hadde prøvd å sette pers på et segment inne i Storbyen Kjøpesenter skulle jeg ha klart å leve opp til det, men termen gjelder først og fremst syklister.
Uansett har jeg blitt en ivrig Strava-bruker/spammer (stryk det som ikke passer), og noen ganger dukker det opp Challenges. I Januar var det å løpe så langt man klarte i løpet av måneden, tredemølle inkludert. Jeg aner ikke om det var noe av grunnen til at Januar 2013 ble min mest aktive treningsmåned noensinne. Innimellom sjekket jeg rankingen på Strava, og selv om jeg syntes jeg løp MASSE så er jeg direkte apatisk i forhold til de som virkelig løper langt.

Oppgjør 31 Januar viste 274 km, eller 153 miles.
Løpetur på minimum 5km hver dag, men i snitt 8,8km.
Det holdt til 792. plass! Vinneren løp ikke mindre enn 602 miles – 965km! WTF?! Sov han noengang?

Nå skal det sies at det var med 10412 løpere i denne konkurransen. Så 792 av 10412 er vel ikke helt tragisk.

strava_jan-2013
Johoo! Syvhundreognittiandreplass!

Som sagt – en aktiv måned. Som den loggebøgen jeg er ble det mange bokser i fine farger i Garmin Connect også.

jan-2013
Blå = løpe, rød = sykle, lilla = styrke

Veldig fornøyd med innsatsen. 31 timer trening er jo hele 1/18 del av dagen, hver dag! Midt i all løpingen har jeg fått tid til å komme igang med både sykkel og styrke.

Mantra: jeg skal ikke bli støttemedlem!

Tidsklemma meg bak. Men kanskje på tide med en hviledag…

Når man fantaserer om tredemølla…

Det gjorde jeg nemlig i dag. Jeg er ikke ansett for å være noen kylling, så da regnet kom etter 100m på sykkelen var det ikke snakk om å endre planer. Jeg skulle nemlig sykle en tur, og så løpe når jeg var tilbake. Etter 2k bøtta det ned, og da stoppet jeg i en undergang og fikk på litt mer klær, og en “vannavisende” vest. Kjør på! Glommastien skulle kjøres åkke som. Etter en rolig start kom jeg til et parti jeg digger; det begynner med svingete gangvei i nedoverbakke ved Gatedalen (søpla) etterfulgt av 1,5km sti langs Glomma. Her skulle det gasses – dette er nemlig et Strava-segment (app’en strava gjør at man automatisk konkurrerer med alle andre Strava-brukere som har syklet/løpt der du gjør). Så jeg dro på. Etter noen veldig få meter sand/gjørmebad så jeg absolutt ingenting. Jeg hadde gørr både på insiden og utsiden av brillene, i kjeften, øynene og lurte tidvis på om jeg fortsatt var på stien eller om jeg egentlig var ute i selve Glomma. Jeg ungikk dramatisk velt og drukning, og spyttet sand som besatt. Det holdt uansett til bestetid…hah hah!

Fordelen med å sykle i skikkelig drittvær er det at man svært sjelden møter noen eller noe. Selv elgen holder seg i le i slikt vær. Det skulle jeg ha gjort også. Etter en stund ble det skikkelig kaldt, og hender og føtter muterte til noe som liknet svisker. Det puslete som var av vind ble faktisk dritkaldt når jeg var 100% gjennomvåt. Da begynte jeg å tenke hvor deilig det hadde vært å heller trampe avgårde svett og varm på tredemølla, med en god film på. Det er første gang en slik perversitet slår ned i hodet mitt. Forhåpentligvis siste også.

Kunne ikke bli spesielt våtere uansett, så vel hjemme lagde jeg vannengler på bakken.

Jeg fullførte de 4 milene ikke helt i normaltempo, og kunne ihvertfall ha droppet vannflaska. Så var det løpeturen da. Niks. Føttene var 1) sviskete 2) gnagsårete 3) blemmete, og høyre fot var helt følelsesløs. Så etter å ha skrapt av sanda i dusjen ble det et varmt bad istedet. Løper heller en tur i morgen!

Glommastien på sykkel: anbefales!

Alternativ trening! Jeg har syklet Glommastien et par ganger før, men det er leeeenge siden. I forbindelse med trening til Hennesrittet driver sambo Therese sykling med lag fra jobben, og var forleden ute på nettopp denne runden. I dag fikk vi barnevakt, og dermed bar det ut i en kjølig og småvåt Glommasti. Denne løypa er veldig fascinerende! Ikke bare er det 99% fornøyelig å sykle den, men man får mulighet til å oppleve historie og utvikling for begge Østfoldbyene fra en annerledes side. Det er sjelden jeg beveger meg i disse trakter med bil eller til fots (selv om planen er å få løpt denne runden også), og den har alt fra idyll til tragedie – mer eller mindre. Skikkelige kontraster!

Vårt utgangspunkt for runden var ved Sandesund bro, derfra på sydsiden av Glomma til Fredrikstad, over brua og tilbake på andre siden av elva. Glommastien er oppstykket, og ikke så værst skiltet, men problemet er at “skiltene” er påler av oljet tre med utfrest tekst på, og i seg selv glir de ganske så bra i ett med naturen. Når de i tillegg er plassert ustrategisk utenfor naturlig siktlinje gjør det ting av og til litt vanskelig. Så for førstereisende anbefaler jeg at de har en GPX på GPS, kart, eller noen som kan løypa med seg. Evt skikkelig god tid! Både Fredriksstad Blad og lokale helter har bidratt til skiltingen, og gjort det litt lettere.

Runden er like godt egnet for trening som for en familietur. Ingen tekniske partier, ingen dødsharde bakker eller skumle strekninger – bortsett fra å sykle fortau over Fredrikstadbrua. Her ville jeg ikke tatt med ungene for å si det sånn! Alternativet er å sykle videre til Gamlebyen, og ta ferge over Glomma (mulig det er flere ferger her i området). Runden er ikke egnet for racersykkel :)
Det er alt fra grus, sandvei, asfalt til helt fantastiske svingete stipartier (subbus) hvor man kan holde skikkelig fart og flyt. Severdigheter og kulturhistorie er det hele veien – fra båtvrak og natur til severdigheter som f.eks Roald Amundsens Minne.

Runden fra bro til bro med retur er i ca 27km og lettsyklet. Den kan utvides, spesielt i Sarp i forhold til runden vår ved å fortsette langs elva opp til Borregaard/Borgarsyssel og Sarpefossen. Her er Strava’s rapport fra dagens tur:

Aktiv uke + en perfekt lørdag

Flere tøffe løpeturer i lysløypa, sosialpass i skogen, et par mølleøkter…uka har vært kjempebra. Det toppet seg i dag da jeg ble invitert med på sykkeltur, og det passet bra i heimen. Ut bar det i flott vårvær, en kanonbra 55km tur med et litt mer seriøst forsøk på Strava-segmentet Stikkaåsen opp. Hardt, men gøy!
Stikkaåsen er kjent i distriktet – vi starter helt i bunnen ved Solli, så er det oppover, oppover – 2,8km med 123 høydemeter og stigningssnitt på 4,3%. De siste 2-300 metrene er det oppimot 11%, og da blir det gelebein. Med det geniale verktøyet Strava får man i tillegg det sosiale i treningen. Segmenter – etapper – blir automatisk logget, og man ramler inn på resultatlistene. Motiverende! (funker både for løping og sykling, og finnes som apper til telefonen etc).

Vel hjemme ble det en kjapp dusj og brødskive, før Therese var klar for løpetur. Med barnefri var jeg ikke vanskelig å be! Etter øktene var det mulig å ramle sammen i bare shortsen på verandaen og stappe seg med Kvikk Lunsj og Red Bull. Om noen timer er det 50-årslag, får se hvor mye sinnabrus kroppen tåler i kveld :)

“Det er jamna som drar”

Skal vi se...til venstre eller høyre? Eller rett fram? Eller helomvending?

Utviklingen min har ikke eksplodert den siste vekå. Det har også blitt vel mye mølle i mangel på utetid spesifikt, og i mangel på bar asfalt generelt. Jeg får heller betrakte meg selv som velsignet som har denne tredemølla, ellers hadde det blitt smått med løping, alternativt hoftebensbrudd, lyskestrekk, skillsmisse og barn på jakt etter ny far. Men kilometer blir det!

Siden forrige innlegg har jeg løpt 8 turer (på 9 dager). Av disse er det stusselige to som ble utført utendørs – dog i form av sosialpass med kompiser, og det er DIGG. Løper heller et slikt pass i -30 og full storm enn en mølletur. Jeg har også blitt litt flinkere på mølla til å kjøre tempo, intervaller, bakke etc, men sliter fortsatt med at det er en helt annen form for løping enn det jeg gjør ute. Skrur jeg opp mølla til 13km/t holder det ikke lenge. Løper jeg en helt standard tur ute så er jo ikke dette spesielt superfort…men rent 5-tempo er pes på mølla, ute er det lett. Korte skritt etc antar jeg. Men det er ihvertfall trening, selv om jeg må tørke svette så ofte at jeg har blødende sår på nesa (ikke kødd engang!).

Marie og Per i fint driv på Bakkeli

Logistikken i familen er presset når alt er som normalt, men når begge ungene nå fant på å få influensa ble ting fullstendig Texas. Heldigvis er det da mulig å være litt slækk på oppdragelsen og la de få ekstra tid med kopekassa eller Wii, mens foreldrene svetter på løpemaskinen mellom skifta for do-support/kleenex-langing/kakao-koking/trøsting og svettetørking.

Jeg ser forresten serien The Pacific på mølla – den har 45-minutters episoder som passer bra til en løpeøkt, og serien er såpass involverende for meg at jeg glemmer at jeg er helt hamster. Før det gikk det i noen DVD’er med Top Gear, og det var enda bedre….men dog tomt for sånt nå! Det som virkelig er skummelt ved å se film mens man løper (bortsett fra muligheten til å glemme å konse og bli skutt som et prosjektil inn i kommode/skråtak/vegg) er at man blir ganske oppladet. Elektrisk. Så hver gang jeg skal justere volum eller bytte skive så får jeg en skikkelig smell i form av statisk utladning. Lurer på hvor lenge den gamle laptop’en fikser det!

Jeg klarte nesten å drepe meg selv på mølla på Torsdag – ved å forsøke å prøve å ta av en svett trøye i fart. IKKE SMART. Ble slæddespor på mølla.

I går var det heldigvis utendørs tur med kompiser, og det gjorde godt. Med Nike Pegasus trail på føttene var jeg møllesyk ca 2,5 km før det ga seg. Etter at praterunden var ferdig fikk jeg lyst til å kjøre spurt hjem, og det var faktisk moro å løpe som en tulling (fant en syklist å konkurrere med noen hundre meter). Vel hjemme så fant jeg at jeg hadde perset på 400m, 1km og 1/2 mile ifølge Strava. Sånn sett er Strava ganske motiverende. Bare de får fikset slik at man kan bruke data fra tredemølle med footpod, så er jeg happy.

I morgen er det regulær løpekveld, måtte værgudene være med meg!