Bare én OTB!

 

OTB - dagens eneste. Her er jeg på god vei over styret for å møte fjellet.
Klassisk OTB – dagens eneste sådan. Her er jeg på god vei over styret for å møte fjellet, fanget av mitt eget actionkamera.

Snakk om flere fluer i ett smekk! Lørdagen kom med strøkent vær, og det ble full pakke med guttetur, stikurs, sosialisering, bålbrenning/grilling, gjørmekråss, utfor og kun 1 OTB!

Det som egentlig skjedde var et kurs i teknikk for å sykle sti. Jeg ble invitert av Proff Sykkelservice i Skjeberg til å være med en gjeng ikke-helt-nybegynnersyklister kommandert av Aslak Mørstad (of Letth fame etc) på en dagstur i Østmarka. Her fikk vi prøve oss på ekstremt oppover, nedover, litt røtter og stein, bare røtter og stein, etc.

Det kom løpende verdifulle tips og demonstrasjoner fra vår Guru. Fant vi noe spesielt vanskelig fikk vi prøve oss flere ganger, med coaching.
Det er greit å være god på sykkelen, men det er sprøtt å demonstrere hvordan man ikke skal kjøre ned et heng, og da gjerne en 2-3 varianter av feil. Forskjellen er at Aslak kunne kjøre veldig feil trygt og med stil, mens jeg ville ha ligget meislet inn i fjellet og gått glipp av resten av turen…hvis ikke mer.

Stikkordene var crux (grisevanskelig teknisk parti, gjerne opp eller ned kombinert med stein, røtter e.l), utfor (uten å feige ut helt..), og bunny-jump (forsere f.eks en stokk lagt tvers over stien av en sykkelhater evt en orkan).

Siden vi ba pent fikk vi naturligvis også noen demoer på ekstrem kjøring i partier hvor vi slet med å gå/krabbe/klatre. Mellom alle hindere og sosialisering var det noen mil med fantastisk sti som ble forsert, i tidvis friskt tempo, med både smil, latter samt et par ufarlige knall og fall.

Jeg har syklet mye skog & sti dette året, og føler at jeg har blitt en del flinkere, men etter denne dagen er jeg ganske sikker på at jeg har økt stikompetansen dramatisk!
Måtte våren komme kjapt så jeg finner ut om farten har gått opp og tryningsfrekvensen har gått ned…

Etter et par-tre timer ble det lunsj i skogen. Trivelig!
Etter et par-tre timer ble det lunsj i skogen. Trivelig!

Tipp-topp dag, takk til alle hyggelige herrer, og spesielt Aslak og Lasse for en superb skogstur! Anbefales!

* OTB = Over The (Handle)Bars – over styret. Jeg måtte gå jo på trynet, men det ble kun med det ene stuntet denne gangen, bevis på fremgang!

Sceneskifte: Kyststien, Råde.

Ferietid = offpiste! Noen skarve dager nytes på hytte ved sjøen utenfor Råde i Østfold. Kyststien slanger seg frem også her, og endelig har vi hatt mulighet til å følge den til beins og på hjul – ihvertfall noe av den.

Skiltingen er god når man først har funnet stien, men for så å følge den er man avhengig av at stiene er i bruk, eller preparert. Det er lagt ned betraktelig arbeid i å lage en komplett sti som er mulig å følge, men noen steder gror det igjen fortere enn svint.
Stedvis er den krevende – tett vegetasjon, høyvann, dyreliv, dyrket mark og norsk skog gjør sitt ytterste for å kreve stien tilbake. De milene vi har lagt igjen hittil har gått strålende, og det er en opplevelse verd å oppsøke. Andre steder går stien over eiendommer og mer eller mindre tvers over noens brygge, og da hjelper det med hyggelig og hensynsfull framferd.

Underlaget er høyst varierende! Skal du løpe bør du ikke ha anlegg for overtråkk. Regn med en støl bakdel hvis du sykler den, og sørg for å ha en skikkelig offroad-sykkel samt reserveslange. Jeg anbefaler også løpeesko for sti (trail-sko) med skikkelig traktorsåle og gjerne en form for fuktsperre. Dette er ikke løyper for gateracere med ekstrem lufting.

Pollenallergikere skal nok også kjenne godt til sesongene…etter første sykkeltur kom vi hjem og var gule av pollen fra topp til tå, og det vanket både kløe og svie etter brenn-nesler og stikkebusker. Saltvann og gjørme måtte spyles av både pilot og farkost.

I nærheten av Larkollen går også Blomsterstien. Langs begge stiene er det kulturminner å oppleve dersom man ønsker det, men mest av alt er det fredelig natur som er perfekt til avkobling og zen. Kun dyrelivet holder deg med selskap – vi møtte ingen homo sapiens på våre turer, bortsett fra i Larkollen-området hvor det var tett av syklister.

Det er en kjærkommen avveksling å kunne løpe i nytt terreng. I disse dager koser jeg med ikke bare med å løpe deler av Kyststien, men også i området rundt hytta vi bor på, hvor det er skog, svaberg, strender og bakker som forseres med glede. Ekstra frisk luft, ekstra grønn natur pluss tidvis sol fra ekstra blå himmel. Småkuperte stier og veier gir naturlige intervaller og etterlngtet variasjon. Det kan ikke bli spesielt bedre!

Og husk: ta vare på stiene så alle  forblir happy campere!

Mer om Kyststien finner du på Google eller på de offisielle sidene: http://www.northseatrail.org

Noen bilder fra løpings og syklings
NB: jeg stopper nesten aldri for å ta bilder, de er tatt i fart med et billig kamera, det er intrykket som skal virke her, ikke komposisjon :)