Turtips: Ravnsjøen, Sarpsborg (Trøsken)

13007343_10153533626606088_919448282561409629_n
Anders glir bortover på nydelige barnålsstier ved Ravnsjøen

Masse nydelige single & doubletracks, flyt, bratte, raske ned/oppkjøringer. Rundløypa som er blåmerket er ikke cruxete, men det går stier på tvers som har masse sånt. Østsiden av vannet kan følges et stykke, men der stien deler seg anbefales ikke å sykle videre. Hold til venstre opp til Fjellveien, eller snu. Ble mye bæring langs vannet.

Krever jo transport å komme seg dit, nærmeste er vel å parkere på rasteplassen ved Sæbyvannet, og tråkke HTFU opp på åsen på en av sidene. Vi skal tilbake for å teste flere stier og finne mer gull, oppdaterer Open Street Maps etc etter hver tur.

https://www.strava.com/activities/551590673 (det som er lengst nord på kartet gjelder) Kjører du med utgangspunkt Harahjellen må du tåle noen km grus og traktorvei. Følger du sporet vi kjørte på denne turen, så er det en flott tur for de som liker generell terrengsykling uten de største tekniske utfordringene.

13000323_10153533626611088_3004137090652899850_n
Fotopause!

NB: Fjellveien fra Svinndal er ikke max om dagen, da det har blitt hogget her, og de har pukket opp grusveien etter skogsmaskinene.

Som vanlig: vis stivett! Dette er et turområde, så kjør med hodet, det er lett å få seriøst høy fart, og vær forsiktig med stiene der det er sårbare områder.

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Påsketur?

I år har vi hjemmepåske, og da blir det ymse. Kalas med venner, mat og drikke, og noen atletiske tiltak. Det spennende er f.eks når sosialpass ender opp i fest! Snakk om recoverymåltid, og da må man ut dagen derpå for å blåse bort tåke og uttørkede muskler.

Nå er jo jeg i sykkelmodus i disse dager, og var ganske så spent på om mange timer spinning hadde noe for seg. Så etter en liten innkjøringstur har det blitt et par lengre. Enten er det fordi jeg har blitt eldre, pga ny sykkel, eller at tyngdekraften har økt (på feil steder) over vinteren. Det er nemlig ikke det samme å tråkke på en stillestående sykkel et par timer som det er å krige mot sugende våt grus, is, motvind, motsol, ni lag med klær, og bein som ikke har våknet helt til denne utfordringen. Men, bedre og bedre dag for dag!

Og for noen dager!

Kamera har vært med både på løpe og sykkelturer, nok en gang må jeg understreke at Sarpsborg og omegn er et paradis :)

Sykkelturene har vært ganske safe – det er fortsatt ikke noe særlig med isfrie stier. Jeg har prøvd et par…dagens økt startet med årets første tryning pga 10cm vann på is. Småglatt. Dermed blir det å oppsøke grusveier, men selv der måtte det kjøres behersket. I skyggepartiene var det skikkelig holke. Turene har gått via Trøsken til Missingmyr, samt rundt Børtevann og Tunevannet, og litt på kryss & tvers. Så får vi se om den nye løypa til Sarpsborg Sykleklubb snart blir operativ.
Jeg inspiserte Kalnes-skogen i går, og det er laaaaangt unna sykkelføre for å si det mildt. Apropos mildt – nå er det jo sol og pluss, så hvem vet – kanskje allerede neste helg?

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Aktiv uke + en perfekt lørdag

Flere tøffe løpeturer i lysløypa, sosialpass i skogen, et par mølleøkter…uka har vært kjempebra. Det toppet seg i dag da jeg ble invitert med på sykkeltur, og det passet bra i heimen. Ut bar det i flott vårvær, en kanonbra 55km tur med et litt mer seriøst forsøk på Strava-segmentet Stikkaåsen opp. Hardt, men gøy!
Stikkaåsen er kjent i distriktet – vi starter helt i bunnen ved Solli, så er det oppover, oppover – 2,8km med 123 høydemeter og stigningssnitt på 4,3%. De siste 2-300 metrene er det oppimot 11%, og da blir det gelebein. Med det geniale verktøyet Strava får man i tillegg det sosiale i treningen. Segmenter – etapper – blir automatisk logget, og man ramler inn på resultatlistene. Motiverende! (funker både for løping og sykling, og finnes som apper til telefonen etc).

Vel hjemme ble det en kjapp dusj og brødskive, før Therese var klar for løpetur. Med barnefri var jeg ikke vanskelig å be! Etter øktene var det mulig å ramle sammen i bare shortsen på verandaen og stappe seg med Kvikk Lunsj og Red Bull. Om noen timer er det 50-årslag, får se hvor mye sinnabrus kroppen tåler i kveld :)

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

På to hjul igjen!

Sykkelen min har tradisjon tro støvet ned i garasjen etter fjorårets Grenseritt. Planen i dag var å kanskje ta en sykkeltur med Therese for å motivere for Hennesrittet (yohoo!), men grunnet lumske basiller hos fruen ble dette droppet – men det nydelige vårværet måtte jo utnyttes! Det passet da perfekt at arbeidskamerat (dvs Head Honcho) Stig ringte og lurte på om jeg ville være med på søndagstur. Familien godkjente prosjektet, og da var det bare å finne sykkelsko på loftet, blåse spindelvevet av doningen og gi den et par strøk med hitech smørespray.
I tillegg er jeg stolt eier av nytt sykkelswag etter å ha jobbet med nettprosjektet til Team Sepura. For de uinvidde er det ekspresslaget i Østfold som har planlagt å vinne Lillehammer-Oslo i år. Prosjektert snitthastighet er ikke ydmyk – 47 km/t.  På tråsykkel! Dette er barskinger!

Etter å ha anaylsert behov for antall lag tekstiler, ladet opp gadgets, pakket banan, pumpet luft etc bar det avgårde for rendezvous hos Stig. Egentlig skulle jeg prøve en av råtass-syklene hans, men pga feil kjønn på pedalene ble det til at Gamle Trofast fikk kilometerene. Min doning (Scott Scale 70 totusenogsyv) er ikke spesielt heftig, begynner å dra på årene, og har alltid hatt noen kg for mye. Jeg får ikke mye cred for den blant syklister akkurat….men solid er den, og den har svært gode kjøreegenskaper når jeg kjører BANZAI.

Stig sykler mye – både på stedet hvil i form av spinning, samt ute i frisk luft, og har mange tøffe ritt bak seg. Så planen var som normalt å holde følge så godt det gikk uten å knele. I dag var det godt å sykle.

Løypa gikk via Tunevannet og Trøsken til Råde, mase flott natur, men stedvis sugende våt grusvei. Derfra til Solli, litt klatring opp til Stikkaåsen, ned igjen og hjem. Strava forteller at jeg bikka 70 km/t ned bakken der – med kamera i hånda. Kult. Distanse ble en snau Marathon.

Vi tok det rolig, null stress, og koste oss med turen. Bakkene opp til Stikkaåsen var tøffe for mine pinglete løpelår/legger, men jeg kom opp med æren halvvegs i behold. Turen var så bra at jeg egentlig kunne tenkt meg å holde på lenger….inntil vi kjørte forbi et hus hvor det var middag på gang, og eimen minte meg på at det var tid for å kokkelere i heimen.

Så akkurat nå er jeg keen på å SYKLE! Gjørme, hopp, bratte bakker…ja takk!

Denne iveren kommer sikkert til å holde helt til i morgen, når jeg våkner opp med et mega-blåmerke i stedet for rompe. Vi får se!

 

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest