Vondteri?

Jeg er inne i en stødig rytme bestående av løpe-løfte-sykle-løpe, og hittil har det vært et kakestykke. Min kone var så grei at hun booket inn en time med Personlig Trener på Sats, slik at jeg skulle gjøre treninga litt mindre måfå. Timen var på Torsdag, men etter treningstid,  den begynte ikke før 20.00. Dermed måtte jeg jo bruke tiden fra sånn ca 1830 fornuftig. Pga logistikk ble det ikke løping til trening den dagen, så det ble heller en durabelig økt med løfting, dytting og draing på diverse apparater. Nok til at jeg var sånn passe gelé overalt, spesielt med tanke på at jeg hadde gjort det samme dagen før (pluss obligatorisk tilogfra-løping og 75 minutter høypuls spinning).

I skjemaet til PT’en hadde jeg skrevet at jeg skal bli STERK, og at jeg har tenkt å fokusere på sykling denne sommeren. 10 minutter prat og Q&A senere ble jeg guidet gjennom et variert program med både vekter og slyngel-trening, også kjent som TRX. Mao så ble det mye bruk av egen kroppsvekt, strikker etc. Jeg er en kløne av dimensjoner på koordinering av legemet, men Hr. PT sydde sammen noe som selv jeg fikset. Ved å få innføring i riktige teknikker og muligheter fikk jeg kjørt deler av kroppen jeg ikke har vært kjent med før.
Gange og bevegelser generelt ble kommentert tydelig på jobben dagen derpå. Siden noen tydeligvis hadde brukt hele natten på å denge rompeballene mine med en stor hammer, var det behov for å varme opp og prøve å bli kvitt litt vondteri.

Vondteri = ting som gjør vondt, men på en god måte.

Heldigvis ruster ikke vaskemaskinen vår!
Heldigvis ruster ikke vaskemaskinen vår!

Så det ble en tur i Central Park på soverommet. Mao mølle, i klassisk stigende tempo. Det hjalp i helt til jeg var ferdig i dusjen, og så var rompe og lår like ømme. Forventet egentlig ett stort blåmerke på tvers.

I morges spratt (knirket) familien opp av sengene, og satte avgårde til Sats igjen. Ungene digger barnepasset der – de ser igjen nesten alle kompiser fra barnehage og skole, pluss at de har både xBox og rutsjebane, og barnepasser med tålmodighetsnivå himmelhøyt over mor & far.

Mens frk. Springe gjennomførte et 45 min spinningpass, skranglet jeg gjennom mitt nye treningsprogram. Moro, om ikke utfordrende både for talent og muskler. Alt vel, og deretter 2 timer langpass-spinning for min del. Det svei litt, men greit nok.
Musikken til timen hahahahahahaha-havarerte ca halvvegs, og en substitutt ble kjapt funnet.
Substitutten var ikke tradisjonell spinning-musikk! Etter litt ungdomsmimring med The Cure bar det rett inn i “Thunderstruck” med AC/DC. Skjebnesvangert.
Fra å være flink gutt og holde pulsen der den skulle være (75-80%) røyk alt av erfaring og kunnskap ut vinduet, motstand ble lempet på, og mens banging og tromming av takt tok helt av, fløy jeg avgårde en god bit, helt uten å ane at jeg lå langt over 90%, med Watt nok til å topplade Leaf’en til en kollega på 10 minutter.

Heldigvis hentet jeg meg inn halvvegs respektabelt før jeg ramlet av sykkelen i spasmer.

Etter passet var planen å ta en skikkelig omvei hjem for å få noen km løping i beina. Superoptimist.
Etter 300 meter var det VEGGEN, eller rettere sagt 0,5% stigning noen meter, og rompe & bein gikk til krig mot resten av meg. Ikke sjans! Jeg prøvde å legge om kursen for å se om jeg kunne få skikk på disse forbannede musklene, men no siree.

Vel hjemme etter de lengste 3.3 km jeg har løpt, gikk jeg amok i kjøleskapet. Det ble Red Bull, YT, et stort glass Oboy, og en kanne kaffe før tørsten var under kontroll. Deretter tok jeg på alt jeg fant av kompresjonstøy, og vandret rundt som en manga-figur et par timer før jeg kunne sitte.

Nå sitter jeg med en iskald Birra Moretti, et fjell svett treningstøy, og verdens beste samvittighet.  Lørdags-vondteri!

Kan ikke bare løpe…mars allerede?

Vi måtte reise for å finne vinter – det har jo blitt en tradisjon! Februar roet seg ned litt aktivitetsmessig sammenliknet med Januar – på en måte. Det ble ikke like mye løping, men jeg har fått opp dampen på andre atletiske øvelser. Jeg har stort sett maktet å gjøre tre-fire mursteinspass (eller hva det nå heter) pr uke som betyr løpe til Sats, sykle hardt uten å komme noe sted, løfte og flytte på tunge ting, så løpe hjem igjen. Sånt blir det timer av, så nå er det jo mye mer moro å ha fokuset på timer trent heller enn kilometer løpt. Det virker også som skrotten liker sånt – null støl, pulsen fungerer bedre, og alt går lettere. Nå fikser jeg dessuten å få høy puls på sykkel. Jeg vet hvordan jeg skal få det til uten at beina er fulle av syre og totalt visne før jeg når 80% maxpuls.

Midt i måneden var det familietur til Stöten (i Sälen, som er noen skarve mil fra Trysil på Svenskesiden, merk prikkene over o’ene). Været var stort sett med oss; plenty snø, ikke noe vind, noen hyggelige minusgrader. Sol og blå himmel ble observert flere ganger. Rene paradis!
Her bedrev vi alt fra langrenn via snowboard og snøballkrig til ekstremaking. Innimellom hyggen snek vi voksne oss også ut på noen litt svettere økter både i joggesko og med ski på beina. Jeg har null talent i langrenn, og fikk atter en gang bekreftet at det hadde gått en del fortere hvis jeg hadde byttet skiene med joggesko. Men det går såpass greit at jeg ikke gjør totalt skam på nasjonaliteten min.

Vel hjemme var det tilbake til en grei rytme med løping ute og inne, spinning og styrketrening. Dette året skal jeg prøve å trene med fokus på sykling, kanskje ingen dum idé da jeg er påmeldt tre terrengsykkelritt foreløpig, og vurderer flere. Jeg gleder meg skikkelig til å bryne meg på gjørme og mer moro i Terrensykkelrittet i Mai, selv om jeg ikke er heeelt sikker på at jeg vet hva jeg gir meg ut på!

Februar ble en knallbra måned timesmessig!

Over 35 timer trening, fordelt på 13,5 time løping (ca 16 mil), 9 timer sykling, og resten en salig blanding av langrenn og styrketrening. Så jeg begynner å nærme meg eliteentusiastnivå!

Streakebryter og løpedigg

Den ivrige leseren av denne bloggen har kanskje fått med seg at jeg var på en streak. Vel, på fredag så hadde jeg mye mer lyst til å sitte hjemme og skravle med masse ost og vin, så da ble det slik. Det var jammen godt å få det overstått. Vil jo ikke dra på meg en løpenevrose heller! Så nå har jeg hatt hele 1 hviledag i 2013, og flere skal det bli!
Noen av helgedagene har det vært MEGAVÆR, så etter å ha kurset krapylene videre i norges nasjonalsyssel (langrenn, dvs kortrenn da det sjelden blir så langt) noen timer, er det ut å fly i sola.
Sarpsborg er en glimrende by å ha løpedilla i, sjekk f.eks dette:

Nice? Nå har det heldigvis kommet mer snø, så da slipper vi å få enda flere tjafsete ski og akebrett som må pensjoneres for tidlig pga for hardt føre (grus).

Forøvrig er jeg nå godt i grooven med å variere treninga. 2-3 ganger i uka er det å løpe med stor sekk til Sats. Det er ikke smått man skal ha med når man er en kronisk oversvetter! Svett når jeg kommer frem, rekker ikke å bli noe mindre svett før spinninga begynner, etter spinninga er ferdig drikker jeg 15-20 liter vann for å hente meg inn (jeg er som en sånn magisk svamp som krymper til 1/20 av størrelsen når den er tørr), vaske de tapte 15-20 litrene svette fra sykkel og gulv, skifte, og så skyve/flytte/løfte på ting til kroppen er gelé.
Deretter favoritten: dra svett løpetøy på en svett kropp, og tre på en sekk som er 4x så tung pga svett tøy, så fly de første 500m hjemover før virkeligheten tar igjen kroppen. Derfra og de få kilometrene hjem kjennes mistenkelig nær km 32 på en marathon. Men når jeg begynner å lukte huset så løsner alt igjen, og sklir avgårde ganske så fint.

Deretter klimax: husets største glass, fyllt til randen med iskald melk og Oboy. Snadder!

Nå nærmer vinterens høydepunkt seg med bris-skritt – vi reiser til fjells for å finne mer snø, og brattere terreng vi kan ramle ned med frydefulle hvin. Vi gleder oss skikkelig til å koble ut & av og kose oss med unger, svidde grillpølser, og blå Swix noen skarve dager. Kanskje en Star Wars marathon er på agendaen en kveld foran liten skjerm og peis, med kakao og røde kinn. Gammel-skole Hard Kåre!

Januar 2013 oppsumert: Strava Run Base Mile Blast

Jeg er et Stravasshole. Egentlig er det radikalt vanskelig å være det som løper. Hvis jeg hadde prøvd å sette pers på et segment inne i Storbyen Kjøpesenter skulle jeg ha klart å leve opp til det, men termen gjelder først og fremst syklister.
Uansett har jeg blitt en ivrig Strava-bruker/spammer (stryk det som ikke passer), og noen ganger dukker det opp Challenges. I Januar var det å løpe så langt man klarte i løpet av måneden, tredemølle inkludert. Jeg aner ikke om det var noe av grunnen til at Januar 2013 ble min mest aktive treningsmåned noensinne. Innimellom sjekket jeg rankingen på Strava, og selv om jeg syntes jeg løp MASSE så er jeg direkte apatisk i forhold til de som virkelig løper langt.

Oppgjør 31 Januar viste 274 km, eller 153 miles.
Løpetur på minimum 5km hver dag, men i snitt 8,8km.
Det holdt til 792. plass! Vinneren løp ikke mindre enn 602 miles – 965km! WTF?! Sov han noengang?

Nå skal det sies at det var med 10412 løpere i denne konkurransen. Så 792 av 10412 er vel ikke helt tragisk.

strava_jan-2013
Johoo! Syvhundreognittiandreplass!

Som sagt – en aktiv måned. Som den loggebøgen jeg er ble det mange bokser i fine farger i Garmin Connect også.

jan-2013
Blå = løpe, rød = sykle, lilla = styrke

Veldig fornøyd med innsatsen. 31 timer trening er jo hele 1/18 del av dagen, hver dag! Midt i all løpingen har jeg fått tid til å komme igang med både sykkel og styrke.

Mantra: jeg skal ikke bli støttemedlem!

Tidsklemma meg bak. Men kanskje på tide med en hviledag…

Løpenevrose!? Treningsjunkie?

Trening på vei til trening!
Trening på vei til trening!

Neida, det er ikke så galt. Jeg bare streaker litt, og det er for det meste tilfeldig. I dag er den 22. dagen på rad jeg løper, helt uten grunn. Mye av det har blitt på mølle (og mange forskjellige grunner til det), men det har blitt gode uteturer også. Brukbart med variasjon, fra tempo, via sosialpass til rene transportetapper. Som den ivrige leser(en) har oppdaget har jeg blitt medlem på treningssenter (før het det helsestudio), og tiden der brukes til styrketrening og spinning. Kanskje det er derfor det er så greit å løpe daglig? Vondt har jeg ikke noe av, men det er sikkert ikke smart å løpe sånn hver dag.

Men – så var det meg og ting jeg liker. Jeg har lett for å miste kontrollen, og gjøre det litt for mye. Sjokolade. Rødvin. Film. Surt smågodt. Kjøre fort.
Kanskje ikke så ille at det skjer med løpinga også? Ikke er det en straks-40-krise heller, for dette er det 7 året fenomenet pågår.

Så det er sagt: det er ikke noen plan bak denne streaken, det har bare passet å ta en tur hver dag, og jeg er kjempefornøyd med det.

Skiller dette min ut fra annen løpelektyre? Ønsker du å drukne i tips, treningsprogrammer, motivasjon, og doktorgradsavhandlinger om løping og trening er det den letteste sak i verden.
Er det da mulig å løpe hver dag uten å ha noen mål og mening med det? Uten å skulle delta i et marathon om X uker?
Javisst. Løpeglede og Zen-følelse er det eneste jeg jakter på. Unslippe en hektisk hverdag, og å la hodet få hvile. Det er noe jeg ser frem til!

Etterhvert har jeg blitt ganske sikker på at mennesket er avhengig av å få mosjon, og helst massevis, for å ikke krepere.

Ikke mindre enn 5km løping daglig – det er fasiten for 2013 hittil. Noen ganger mye mer, og det har vært annen trening innimellom. Så la meg utbrodere dette regnestykket for å unnskylde meg treningsnarkomanien:

I snitt 7,9km pr dag. Woah. Så plusser vi på spinning og styrketrening – svimlende 18 timer trening på 20 dager. Ok, det er jo under en time om dagen. Normalt sett er jeg våken fra 06.30-24.00, dvs 16,5t.

Regnestykket for dagene hittil i 2013:
15,6t – sitte på ræva, bortsett fra når jeg henter kaffe, barn, støvsuger eller lager middag.
0,9t – fysisk aktivitet.

= Treningsnarkoman? I don’t think so.

P.S – mine timer med trening er stusselige sammenliknet med de som virkelig mener noe med treninga. Men for de fleste er det uoverkommelig mye når de hører “trene hver dag”. Poenget er at – nei, det er ikke det.

Det er bare å ofre en halvtime foran tv’en, eller være litt kjappere i dusjen. Løp eller gå til treningssenteret eller jobben istedet for å ta bilen. No worries.

Train insane or and remain the same sane!