Glommaløpet 2016

IMG_0065Så ble det mitt livs tredje løpeløp! Ivrige kolleger kom opp med ideen å delta på Glommaløpet. Dette skjedde midtvinters, og jeg var naturlig nok med på det. Det resulterte i fellesløping/jogging diverse torsdager på diverse underlag i Sarpsborg. Fra en rolig start på flat asfalt beveget vi oss over på grus og sti, og tok med oss bakker og spennende annet sprell.

Vi var en ganske blandet gjeng. Noen er mer eller mindre aktive løpere, tidligere idrettsutøvere, eller driver med en eller annen sport. Eldstemenn og damer er passert 50 (hemmelig), yngste er fortsatt lavt på 20-tallet. Teamet besto av hele 10 entusiaster – hvorav 4 jenter. Et par andre kom og forsvant av forskjellige grunner. Ikke dårlig når bedriften teller 25 ansatte.

Gjengen var påmeldt det skikkelige Glommaløpet. Ikke noen pysete stafett, men 10 Miles – drøyt 16km. Bortsett fra de første 3-4km er løypa ganske så flat, og går for det meste på grussti fra Sarpsborg sentrum langs Glommastien til Gamlebyen i Fredrikstad. En tur jeg er godt kjent med fra sykkelsetet. For noen år siden var jeg i såpass form at jeg løp hele stien rundt (over 3 mil) sammen med et par kompiser. Der var jeg ikke nå, med hele 11 joggeturer i bagasjen for 2016, og ikke noe særlig mer i 2015. Siden 2012 har alt av fysisk fostring skjedd i skogen, på stisykkel.

Lørdag trippet vi på startstreken hele gjengen sammen med over 1200 andre, antrukket uniform (t-skjorter med logo). Jeg gledet meg, selv om grunnlaget var passe tynt. Fellesturene hadde gått fint, men i et relativt rolig tempo, bortsett fra spontane langdrag på slutten. Da merket jeg kjapt at så snart farten gikk under 5 blank, så var pulsen i taket og beina ga ikke så mye fremdrift. Nå skulle det gasses i 16km kontinuerlig…

Vi sto i samlet gjeng ganske langt bak, så når starten gikk ble det kø. Vår hare, Lars – i knallform og tidligere Hockeyproff, taklet seg gjennom massene elegant. Mistet han av syne etter 100 meter. De første 2-3 km var preget av mye folk, og i likhet med sykkelritt var det mange som hadde litt høye tanker om sitt eget grunnlag. Det var spurt i 2 km fra først i feltet, fulgt av bråstopp og brekningsøvelser…

Med mål i sikte, og svett caps i aerodynamisk stilling.
Med mål i sikte, og svett caps i aerodynamisk stilling.

Været var det ikke mye å utsette på. Ca 15 grader, og solgløtt. Men som vanlig fikk vi motvind i retning Den Andre Byen. Jeg løp rulle med et par karer langs det mest utsatte partiet, og snart befant jeg meg i en gruppe på 7-8 stykker hvor vi vekslet litt på posisjonene mellom oss avhengig av om det var opp, ned eller bort. Farta var ganske jevn. Jeg ignorerte tempo på min Garmin, men gløttet på pulsen. Det var litt skremmende, da jeg aldri så mindre enn 87% av maks. Som regel 90-91, selv om det ikke kjentes så galt. Lurer på om løpepulsen kanskje er litt høyere enn det jeg har satt som mine soner.

Den første drikkestasjonen ble ignorert, men på den andre gikk jeg noen meter for å få svelget et glass vann. Det gikk mye bedre enn å prøve å holde farta. Det ble varmt – jeg har mistet litt skills når det gjelder antrekk, og hadde dratt på for mye klær. Tempoet stagnerte fra å ligge på drøyt 4:30 på de første km, deretter vaket det lenge rundt fem blank før det begynte å gå langsommere. Men ikke så veldig mye, så jeg var ved godt mot. Pusten var ok, holdet jeg kjente innledningsvis fikk jeg pustet vekk, og behovet for å ta en visitt bak et tre forsvant etter 5 km.

Mila ble rundet på rett under 50 min, til min store overraskelse. Da oppdaget jeg at jeg ville komme i mål godt under 1:30, kanskje jeg skulle klare å knekke 1:20?

Det tok ikke mange minuttene før den planen ble droppet. På ca 11km begynte utsiden av venstre lår å gjøre vondt – den gamle løpeskaden var jammen der fortsatt, kanskje ikke så rart med lite opptrening, tempotrening, og 5 år gamle sko som var slitt gjennom sålen.

Resten av løpet ble som normalt et rent skallepass – bare fortsette og ignorere vondter, og prøve å holde tempoet. Den 13’ende kilometeren ble skikkelig seig, og gikk på 5:32. Men så fikk jeg litt mer snert igjen, og kom tilbake i flyten helt til vi var inne på den siste kilometeren. I tåka husket jeg ikke hvor langt løpet var. 10 miles? Seksten komma…hæ? Vi løp en sløyfe ute på vollane, og jeg mistet litt oversikt over hvor jeg var, og hvor langt det var igjen.

Strava mente dette var episk. Jada, det var griseslitsomt, men ikke sååå vanvittig.
Strava mente dette var episk. Jada, det var griseslitsomt, men ikke sååå vanvittig.

Plutselig var jeg gjennom porten til Gamlebyen, på brostein, heiagjeng, og mål i sikte et par hundre meter unna. Litt posering for kamera, og jeg rullet videre mot mål. Da det gjensto ca 150m kom gjengen jeg hadde løpt med forbi i full spurt. Jeg holdt igjen til det gjensto kanskje 50, og ga bånn gass. Til min overraskelse var det bra fart i de døde beina, og jeg parkerte glatt hele gjengen igjen. Tiden ble 1.22, som jeg er overfornøyd med, alt tatt i betraktning. Snittfart 5:09. Det var faktisk litt artig å løpe igjen…

Vel i mål ble det gjenforening med haren, hærskaren med fans og støtteapparat, saft, nøttemix og banan. En alt for kort tuslerunde for å få roet ned, så var det å heie resten av gjengen i mål. Alle klarte det godt under 2 timer, det står det respekt av! Litt Prosecco og pils på gresset, før vi subbet til Kongstenhallen for dusjing. Jeg forventet kø, men det var helt tomt overalt, så null problem. Et særdeles smooth arrangement fra A til Å, anbefales!
Etterpå samlet vi oss på restaurant, og dyttet innpå med næringsrik drikke og spise. Fokus på vitamin B.

Søndag var beina vrak. Det å sette seg på dass f.eks, gikk ikke uten å falle baklengs. Lårene ville ikke holde oppe kroppen om vinkelen oversteg 2 grader. Heldigvis skulle jeg ut og stå vakt under Tour of Norway, så det ble en 6km rusletur i snegletempo etterfulgt av varmt bad. På mandag kveld var det sykkeltrening med klubben, og selv om beina var langt fra spretne, gikk det helt ok.

Til lørdag er det ett av årets høydepunkt: Terrengsykkelrittet. Mer om det senere…

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Bli med i en sykkelklubb, eller bli en sykkelidiot – og bli en tryggere syklist!

Her i Sarpsborg er vi smått velsignet med relativt få syklister, og gode muligheter til å sykle langs vei, eller på gang og sykkelvei. Det har til og med blitt malt opp noen egne sykkelfelt. Nok om det.

I noen av miljøene jeg vanker – sykkelklubben, sosiale medier, diskusjonsforum – har alle sammen god peiling på det å sykle. Alt fra oppførsel i trafikken eller i naturen, til detaljer rundt teknikk, sykkeldeler og vedlikehold. De som bruker sykkelen kun som et alternativt transportmiddel har ofte ikke den innsikten. Den kommer automatisk med entusiasmen når man sykler for hobby eller treningens skyld. Jeg har opplevd sykkelkompiser som gjør dustemanøvre i trafikken, og har sikkert bidratt selv, men det skjer svært sjelden.
Vi er vårt eget politi, både på sokkehøyde og oppførsel.

I dag, i bil på vei til jobb, så jeg to syklister. Begge oppførte seg hårreisende dårlig.

For å komme ut til hovedtransportåren der jeg bor, må jeg kjøre ut i et T-kryss. Langs Per Gyntveien (hovedveien) går det en gang- og sykkelvei. Fra Nasjonalhytta og ned til Henry’s på Kurland, ca 1 km. Det er mange utkjøringer – en rask titt på Google maps teller ca 25 – og mange av de som bor i kryssene har en forkjærlighet for høye hekker, slik at det ikke er mulig å se hva som skjer rundt hjørnet. Nederst i gata ligger byens største barneskole, øverst to barnehager, og området er nok en av de mest belastede strekningene, siden det er hovedåren for noen tusen familier.
Som småbarnsfar er jeg ekstremt oppmerksom når gangveien skal krysses, og i det hele tatt når jeg beveger meg rundt i dette området.

I dag krøp jeg som vanlig forsiktig mot krysset, og på gangveien kom en mamma på el-sykkel slepende på vogn inkl. barn i en vanvittig fart. Hun registrerte ikke meg i det hele tatt der hun krysset utkjøringen. Her oppdager man ikke en bil før det er for sent. Sykler jeg her, er det mer eller mindre full stopp før veiene krysses – ihvertfall de med monsterhekker.

Jeg er ganske sikker på at tempoet lå et sted mellom 25 og 30 km/t for hennes (og ungens) del. Ikke bare skaper hun en farlig situasjon for seg selv og barnet da de kunne ha møtt en uoppmerksom bilist, men de kunne også ha møtt gående eller syklende barn rundt hjørnet. En elsykkel, voksen dame pluss vogn med barn har potensielt høy au-faktor.

Videre ut på riksvei 118 langs Tunevannet. Her er det en fantastisk gang & sykkelvei langs vannet. Selve RV 118 er sterkt trafikkert, spesielt i morgentimene. I dag syklet en eldre herre svært langsomt i veibanen, hvor det ikke finnes skulder, men derimot et par stygge kryss hvor det stadig skjer en smell. Han triller så langsomt, at det ville vært null problem å velge gangveien – eller fortauet på andre siden av gaten. Selv i sykkelklubben brukes ikke riksveien som transportetappe, det å måtte ta hensyn til noen fotgjengere er null problem på gangveien. I tillegg kan du komme trygt videre enten ved å bruke undergang, eller fotgjengerfelt fremfor å traversere heltrukken sperrelinje.

Det er på tide at media får fokuset vekk fra det stadige gnålet om 40-årskrise, kondomdress og racersykkel. Folk må lære seg transportsykling.

(Det er også på tide at jeg begynner å sykle til jobb selv….)

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Turtips: Ravnsjøen, Sarpsborg (Trøsken)

13007343_10153533626606088_919448282561409629_n
Anders glir bortover på nydelige barnålsstier ved Ravnsjøen

Masse nydelige single & doubletracks, flyt, bratte, raske ned/oppkjøringer. Rundløypa som er blåmerket er ikke cruxete, men det går stier på tvers som har masse sånt. Østsiden av vannet kan følges et stykke, men der stien deler seg anbefales ikke å sykle videre. Hold til venstre opp til Fjellveien, eller snu. Ble mye bæring langs vannet.

Krever jo transport å komme seg dit, nærmeste er vel å parkere på rasteplassen ved Sæbyvannet, og tråkke HTFU opp på åsen på en av sidene. Vi skal tilbake for å teste flere stier og finne mer gull, oppdaterer Open Street Maps etc etter hver tur.

https://www.strava.com/activities/551590673 (det som er lengst nord på kartet gjelder) Kjører du med utgangspunkt Harahjellen må du tåle noen km grus og traktorvei. Følger du sporet vi kjørte på denne turen, så er det en flott tur for de som liker generell terrengsykling uten de største tekniske utfordringene.

13000323_10153533626611088_3004137090652899850_n
Fotopause!

NB: Fjellveien fra Svinndal er ikke max om dagen, da det har blitt hogget her, og de har pukket opp grusveien etter skogsmaskinene.

Som vanlig: vis stivett! Dette er et turområde, så kjør med hodet, det er lett å få seriøst høy fart, og vær forsiktig med stiene der det er sårbare områder.

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Blåløypa Kurland – Holen – Bakkeli: en super stitur

Skal du ut på luftetur i Sarpsborg? Da kan denne sløyfa anbefales!
Dette har vært min favoritt på mang en søndags morgen – året rundt egentlig. Spesielt for å kurere eventuell hodepine fra sene lørdagskvelder. Du beveger deg gjennom vakker natur, stort sett alene. Er dagen ekstra fjong, som i dag, kan du møte andre turgåere. Er dagen litt mindre solrik er det gjerne elg og rådyr som okkuperer området.

Klemt mellom Tunevannet og Maugestensveien finner du det de fleste lokale kjenner som Sarpsborgmarka. Mot Kurland går en ca 5 km lysløype som er veldig populær. Er du ute etter litt mer fred og utfordringer anbefales blåløypa. I morges hadde jeg selskap av løpekollegaer Renate og Fredrik. Vi skulle ut på en rolig tur og bare nyte denne kanonflotte dagen. Det var et par minusgrader, sol på himmelen og frost på bakken. Helt perfekt!

Turen begynner ved p-plassen for lysløypa. I stedet for å velge den brede sti, plukk en av de mindre. Fiskedammene krysses på brua (pass på, den kan være skummelt glatt), og så følger du stien langs med vannet. Deretter er det bare å følge de blå merkene på trærne videre. Det går oppover, og snart krysses den korte sløyfa i lysløypa.

Videre oppover, over appelsintoppen (fjell), og etter et par km er du ved det øverste punktet på lysløypa. Her er det en liten rasteplass, og et kart du kan myse på om du allerede har gått deg vill. Du fortsetter rett frem på stien, og litt senere holder du til høyre når stien deler seg. Derfra er det ikke mange alternativer – det er bare å følge stien, og nyte freden. Løypa går gjennom myr, over fjell, og er småkupert hele veien. På det høyeste punktet er utsikten helt nydelig (bortsett fra de hersens høyspentkablene…) og du kan se Varteig i det fjerne. Derfra er det ned i en veldig Harry Pottersk skog til du kommer til krysset før Holen. Her er et nytt skilt, og da løper du parallelt tilbake i samme retning. Følg stien til du kommer til jordene – og her må du dessverre løpe over jordet (om det ikke er sådd, naturligvis). Hold til venstre, og i enden av jordet fortsetter stien.

Snart går den over på traktorvei. Følg på, og du får Tunevannet på høyre side. Stien fortsetter gjennom skogen rett frem, og du kommer ut på Bakkeli. 50 meter lengre ned kan du ta til venstre gjennom skogen og opp til lysløypa like ved Sol-hytta.

Om du skal gå eller løpe – ha på deg sko som tåler gjørme og vann. Det er et par myrhøl og bekker du må over, og på en løpetur blir du bløt om bakken ikke er gjennomfrosset. Det går også utmerket an å sykle denne sløyfa, selv om du må av på noen litt for utfordrende crux. Men kjør for all del med grove dekk og en sykkel som er god i skauen! Turen egner seg veldig godt til å spasere, men er såpass teknisk at du bør være klar for litt manøvrering, og være vant til å ferdes i marka. Ta gjerne med hunden!

Selve sløyfa er ikke mer enn ca 7.5 km, men det er ikke en rask sløyfe. Her er kart!

 

 

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

November = sykkelsesong?

Tredemølle, spinning, treningssenter. Regn, kaldt, vindt, mørkt – det er årets kjipe periode for oss som liker å være ute i friluft. Før hentinga i barnehagen er fullført er det så mørkt at lys og reflekser er påkrevd allerede.
Heldigvis får man noen lyspunkter (bokstavelig talt) når helgen kommer, og ikke minst hvis man har barnevakt.

Fysisk aktivitet er noe vi alle er avhengige av – noen mer enn andre. Jeg har innsett at jeg selv er en junkie, og i disse mørketider får en sjelden vitamininnsprøytning desto større effekt. Min absolutte favoritt-treningtur – om det er på sykkel eller med joggesko – er turene med kona, hvor fokus er på å ha en fin tur sammen, og pulsklokke og strava-segmenter ligger nederst i lomma.

På lørdag fikk vi muligheten, og for de som ikke har prøvd – dette er verd å kjenne på. Ungene vekker oss tidlig alle fridager (ihht barns etiske retningslinjer), etter hyggelig frokost gjør mor og far et panisk skippertak for å få huset på rett kjøl etter ukas heseblesende tempo.
Dette pågår noen timer, og – endelig – banker det på døra med en mormor som vil ha litt tid med barnebarna. Jeg vet ikke hvem som jubler mest – ungene eller oss.

Rett i sykkeltøyet, desperat etter å utnytte det lille vi har av dagslys. og ut og avgårde. Ingen planer – vi skal bare ut å sykle. Turen ble perfekt!

Riktignok var det litt mer som sto på spill. Kona hadde et fall i årets utgave av Hennesrittet hvor hun skadet kneet. Det oppsto komplikasjoner, og dermed har det vært medisiner og behandling i 4 måneder, noe som nesten har drevet henne til vanvidd. Men nå skjer det ting, kneet er samarbeidsvillig, og dermed det ble den første skikkelige sykkelturen siden før sommeren. Hva gjør man så? Jo, frykten tas ved hornene. Therese ville rett til partiet hvor hun falt, og kjøre det på nytt. De første 50 metrene inn i terrengpartiet gikk keitete og usikkert, men etter litt prating og analyse forsvant hun avgårde så gjørma skvatt til alle kanter, og det så ikke ut som om hun hadde gjort annet enn å sykle i skogen de siste månedene…

En flott tur! Sarpsborg og Skjebergmarka rocker fortsatt – måtte det bli flere solfylte helgedager med barnevakt denne vinteren!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest