Gir pulsklokka deg rare verdier?

Jeg har løpt noen år nå med pulsklokke, og det er et godt verktøy til å finne ut hvordan skrotten har det. Men av og til kan den skremme livet av meg til det punktet at jeg nesten får hjerteinfarkt fordi jeg tror jeg er i ferd med å få hjerteinfarkt.

Observer denne helt normale joggeturen som begynner på asfalt, flatt som en pannekake den første kilometeren:

Typisk "spikes" - ekstreme kurvevariasjoner som peker på feil med klokka fremfor hjertet, heldigvis

Jeg vet hva som er normalpuls for mitt hjerte – og jeg har en makspuls et sted rett under 190 slag i minuttet. Så høy puls ser jeg ufattelig sjelden, det er kun når jeg har provosert det frem ved å kjøre bakkepass til jeg nesten svimer av. Selv om jeg står i ramma og trår og tømmer kondisen helt skal det veldig mye til å komme over 175/180. Så det å gå fra stresset startpuls på 100 til 220 i løpet av 1,5 minutter skjer ikke uten hjelp av f.eks en stikk-kontakt eller et fallskjermhopp.

Dette er en ren teknisk glipp, og typisk begynner det i det små, for så å skje oftere inntil pulsavlesningene er ubrukelige. Etter min erfaring er det to ting som gjør at dette skjer:

1) Skittent pulsbelte.
Altså, ikke pga tryning i gjørme eller elendig personlig hygiene, men fordi svette legger igjen mye salt og annet guff på følsomme steder. Når det begynner å skje, så vasker jeg pulsbeltet forsiktig med lunkent vann og en kvart dråpe Zalo. Da er alt tilbake til normalen. Ved å skylle pulsbeltet i vann etter endt treningsøkt kan du utsette dette fenomenet.

2) Statisk elektrisitet
I fjor høst var jeg sydover, og løp turer i skikkelig varme. Da hadde jeg kun en tynn teknisk trøye på overkroppen. Pga bevegelsen i dette stoffet dannet det seg statisk elektrisitet som bøllet med pulsmålingen. Jeg kunne se det mens jeg løp: ved å dra trøya vekk fra kroppen falt pulsen øyeblikkelig og stabilserte seg med forskjeller inntil 30 slag pr minutt. Dette har bare skjedd med den nye typen pulsbelte fra Garmin – jeg har en 310 XT med et mykt pulsbelte hvor du kan kneppe av selve “måleren”. Med den gamle Garmin 405 og stivt (plastik-aktig foran) pulsbelte skjedde det aldri i liknende tilfeller av syden-løping. Hvis du opplever rare målinger, prøv med en annen trøye.

Videre i bildet over ser det ut som om hjertet mitt er plaget av Setedalsrykja, men det er altså bare fordi det er forstyrrelser på utstyret – og i dette tilfellet pga at beltet trenger en god vask. Gårsdagens tur var enda verre, da løp jeg veldig rolig men klokka mente altså at jeg snitta makspuls. Pass også på at beltet sitter på riktig sted, og stramt nok.

Endelig er det skikkelig vår! Jeg koser meg utendørs, og setter pris på fri fra The Dreadmill og superundertøy. Lysløypa på Kurland er kjærkommen, selv om jeg alltid blir møkk lei den utover høsten, da alle bakkene blir bare hat.
En morsom sideeffekt av all mølleløpinga er at jeg nå er helt komfortabel med å løpe med lettere, mindre dempede sko. Det går i Adizero Adios og Progrid Kinvara, og turer opp til 15 km er helt problemfritt. Har ikke prøvd noe lenger, men jeg har løpt både “fort” (mer mellom- & forfot) og skravletempo (definitivt på hælen) og det går kjempebra med både føtter, legger og knær. Good times!