Blåløypa Kurland – Holen – Bakkeli: en super stitur

Skal du ut på luftetur i Sarpsborg? Da kan denne sløyfa anbefales!
Dette har vært min favoritt på mang en søndags morgen – året rundt egentlig. Spesielt for å kurere eventuell hodepine fra sene lørdagskvelder. Du beveger deg gjennom vakker natur, stort sett alene. Er dagen ekstra fjong, som i dag, kan du møte andre turgåere. Er dagen litt mindre solrik er det gjerne elg og rådyr som okkuperer området.

Klemt mellom Tunevannet og Maugestensveien finner du det de fleste lokale kjenner som Sarpsborgmarka. Mot Kurland går en ca 5 km lysløype som er veldig populær. Er du ute etter litt mer fred og utfordringer anbefales blåløypa. I morges hadde jeg selskap av løpekollegaer Renate og Fredrik. Vi skulle ut på en rolig tur og bare nyte denne kanonflotte dagen. Det var et par minusgrader, sol på himmelen og frost på bakken. Helt perfekt!

Turen begynner ved p-plassen for lysløypa. I stedet for å velge den brede sti, plukk en av de mindre. Fiskedammene krysses på brua (pass på, den kan være skummelt glatt), og så følger du stien langs med vannet. Deretter er det bare å følge de blå merkene på trærne videre. Det går oppover, og snart krysses den korte sløyfa i lysløypa.

Videre oppover, over appelsintoppen (fjell), og etter et par km er du ved det øverste punktet på lysløypa. Her er det en liten rasteplass, og et kart du kan myse på om du allerede har gått deg vill. Du fortsetter rett frem på stien, og litt senere holder du til høyre når stien deler seg. Derfra er det ikke mange alternativer – det er bare å følge stien, og nyte freden. Løypa går gjennom myr, over fjell, og er småkupert hele veien. På det høyeste punktet er utsikten helt nydelig (bortsett fra de hersens høyspentkablene…) og du kan se Varteig i det fjerne. Derfra er det ned i en veldig Harry Pottersk skog til du kommer til krysset før Holen. Her er et nytt skilt, og da løper du parallelt tilbake i samme retning. Følg stien til du kommer til jordene – og her må du dessverre løpe over jordet (om det ikke er sådd, naturligvis). Hold til venstre, og i enden av jordet fortsetter stien.

Snart går den over på traktorvei. Følg på, og du får Tunevannet på høyre side. Stien fortsetter gjennom skogen rett frem, og du kommer ut på Bakkeli. 50 meter lengre ned kan du ta til venstre gjennom skogen og opp til lysløypa like ved Sol-hytta.

Om du skal gå eller løpe – ha på deg sko som tåler gjørme og vann. Det er et par myrhøl og bekker du må over, og på en løpetur blir du bløt om bakken ikke er gjennomfrosset. Det går også utmerket an å sykle denne sløyfa, selv om du må av på noen litt for utfordrende crux. Men kjør for all del med grove dekk og en sykkel som er god i skauen! Turen egner seg veldig godt til å spasere, men er såpass teknisk at du bør være klar for litt manøvrering, og være vant til å ferdes i marka. Ta gjerne med hunden!

Selve sløyfa er ikke mer enn ca 7.5 km, men det er ikke en rask sløyfe. Her er kart!

 

 

Bevar marka i Sarpsborg!

Bygge vei og hus? Ikke her!
Bygge vei og hus? Ikke her!

Et par steinkast unna huset mitt finnes en av de viktigste grunnene til at jeg valgte å bosette meg i Sarpsborg: marka. Mellom hus og veier finnes et lite stykke frihet. En lysløype på snaut 5 km hvor man alltid møter folk – på løpetur, gåtur, luftetur med hund, barn, familie.

Flere barnehager har sine egne leirplasser. Idrettslag har treningsområder. Orientering. Blåløyper for de eventyrlystne både til fots og på sykkel. Langrennsspor om vinteren. Vi har fiskedammene, Appelsintoppen, Dødsbakken. Idylliske broer. Rasteplasser. Fenomenal utsikt. Rådyr, Elg, frosk, fugler. pinnsvin, rev. SOL-hytta.

Har du tid kan du bevege deg gjennom perfekt skog i timesvis, helt ut til Trøsken og Jelsnes.

Enkelt oppsummert er Sarpsborgmarka for meg og familien opplading og glede, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville være å ikke ha den som nabo.

Utrolig nok er det krefter som vil ha det annerledes. Det er alvorlige og nærliggende planer om å ta fra oss dette, og erstatte det med hus og veier. Gevinsten er kortsiktig.

Jeg er som nordmenn flest ikke noen ekstrem type, men må det til så er jeg klar for å lage leven. Dette må stoppes!

Første trinn for dere som leser bloggen – bli med i aksjonsgruppa på Facebook! Spre budskapet!

Johoo! Vår!

Sol+ varmegrader +barnefri = mor & far på tur! Vi fikk noen timer å leke oss på en nydelig lørdag formiddag, og da var det kjapt gjort å trekke i sykkeluniform. Dvs, det krever alltids litt planlegging. For varmt? Vindtett nok? Har vi alternativer hvis temperaturen synker/øker etc?

Heldigvis er sykkelgarderoben relativt velfylt, takket være at jobben støtter Team Sepura. Vet du ikke hva det er, ta en kikk på hjemmesiden. Et spennende og utrolig proft prosjekt!
Vi hadde dermed en a la carte-meny for klær, og traff ganske godt på bekledning, selv om vi feiget ut og hadde med ekstra i ryggsekk. Det skulle vise seg unødvedig, da våren virkelig har kommet! I dag skulle det være rooooolig tur. Det var konas første skikkelige langutetur i år, og jeg har kun hengt på med sykkelklubben etc. Der slipper jeg aldri unna med snittpuls på under 80%… vi lekte oss gjennom litt av Glommastien, deretter gjennom nydelig terreng i Fredrikstadmarka, til Visterfjorden og rundt Tunevannet. Mye skog, sti og grusvei, og litt kråss! Borredalsvannet og omegn er suverent, her har folket i Den Andre Byen virkelig et lite paradis!

Løping har det også blitt, men svært redusert. Fikk dog testet lysløypa på Kurland for første gang i år – og nå er det isfritt! Løypa er enda bedre siden de kjørte på masse subuss før den skulle preppes for langrenn. Noe skade har regnværet gjort, men ikke noe graverende. Snør på og løp ut!

Gleder meg sterkt til mer sol og plussgrader!

Jeg løp en tur på stien…

..og i dag følte jeg virkelig skogens ro! Ingen forventninger – kun en bonustur. Etter en snau kilometer bestemte jeg meg for sti – og i løpet av to minutter var jeg i paradis. Den planlagte korte turen ble stadig litt lenger, og jeg koste meg glugg ihjel. Det var skikkelig vått, og ekstremt glatt. Første plump kom kjapt, men takket være gode sko og sokker var det ikke noe problem. Heldigvis har jeg ikke flåttangst, da ville jeg ha stått flåttfast fortsatt. Turen gikk i blåløype fra Kurland, og mot Holen. Kjente stier, men jeg tok et par nye omveier.

Dagens sko var mine trofaste Nike Pegasus 28 Trail. Som nevnt gjør de en strålende jobb når det er vått såfremt man bruker gode løpesokker. Det eneste jeg har å utsette på skoene er at de har dårlig feste på bløte røtter og vått svaberg. Det at jeg gikk på trynet på en bro er min egen skyld – forsøk på å gjøre en 90-graders sving inn på en våt trebro i fart endte på enden. Heldigvis uten mén, for det ble ikke dagens første utflating.

Skoene har logget drøye 65 mil nå ifølge Strava, og det er vel greit at de ikke har rått feste lenger. Men de anbefales absolutt som mengdetreningsko for deg med nøytralt steg, kanskje også dersom du vingler litt mot en av sidene.

Jeg må virkelig løpe mer sti. Det er finfin trening da det blir naturlige intervaller, og man får mer ut av det enn å dunke avgårde langs veien. I tillegg kan jeg ikke fordra å prøve å følge programmer. Hver løpetur er en søken etter flyt. Bonusen med sti er jo nettopp at komfortsona ikke får så mye sjanse. Unngår du å stoppe blir det garantert øyeblikk med høy puls. Selv om dagens tur ikke var med bunn gass kjennes det godt i beina.

En super start på Juli – selv om jeg nå setter nesa utaskjærs og løping kommer i andre rekke for en stund – kanskje på tide at man flyr litt etter barna istedet :)

Juni forsvant kjapt. Én uke ble nesten treningsløs, og dermed ble det ikke hi-score. Det ble drøye 21 timer trening fordelt på ca 60% løping og 40% sykling. Greit nok! Nå sommerferie – og uendelige muligheter!

Tidsklemma – GTFO!

Jeg sliter litt med å få løsnet tidsklemma om dagen. Uka fikk begynne med en time på mølla, etterfulgt av jobbreise som etter 3 dager gikk over i annen reise før jeg endelig var hjemme natt til lørdag.  Jeg fikk gått 5km, men ellers måtte jeg f.eks ha jogget frem og tilbake i togvogner – noe jeg tviler på ville falt i god smak hos konduktører og medpassasjerer. Alternativt montert Flintstones-fremdrift på bilen, eller kanskje løpt runder i konferanselokaler (heller ikke typisk grei ting å gjøre).

Åkke som, vel hjemme var jeg helt utladet, og alle systemene var nede for telling. Derfor var det ekstra godt å få barnevakt i dag. Vi feiret med sykkeltur i vind/yr/sol, og etter middag bar det ut i lysløypa med joggeskoene. En kjip treningsuke for statistikken, men jeg hentet meg godt inn igjen på slutten!

Det skal altså ikke mer til enn noen få dager uten trening og manko på søvn før formen settes dramatisk tilbake. Nå gikk det egentlig helt ok i dag (bortsett fra at min kjære Garmin fikk et ukarakteristisk SNAFU og ikke fant noe på himmelen innimellom). Løpeformen er ikke på topp, men det er i grunnen helt ok. Så lenge jeg klarer å skremme skrotten til 4:30-tempo innimellom skal jeg være glad når høsten kommer, og begynne og være litt mer fokusert & målbevisst. Neste år – nemlig – skal jeg la midtlivskrisa ta overhånd og løpe i konkurranser og sykle ritt! På ønskelista står Marathon (hmm, men hvor…), Grenserittet & CykelWasan. Kanskje også en hipp & kul “ferie” med kone og trening et varmt sted. Planleggingen er i gang!

Noen glimt fra dagens tur i Glommastien med min utkårede. Flott natur, og bakker å slædde litt i!