Glommaløpet 2016

IMG_0065Så ble det mitt livs tredje løpeløp! Ivrige kolleger kom opp med ideen å delta på Glommaløpet. Dette skjedde midtvinters, og jeg var naturlig nok med på det. Det resulterte i fellesløping/jogging diverse torsdager på diverse underlag i Sarpsborg. Fra en rolig start på flat asfalt beveget vi oss over på grus og sti, og tok med oss bakker og spennende annet sprell.

Vi var en ganske blandet gjeng. Noen er mer eller mindre aktive løpere, tidligere idrettsutøvere, eller driver med en eller annen sport. Eldstemenn og damer er passert 50 (hemmelig), yngste er fortsatt lavt på 20-tallet. Teamet besto av hele 10 entusiaster – hvorav 4 jenter. Et par andre kom og forsvant av forskjellige grunner. Ikke dårlig når bedriften teller 25 ansatte.

Gjengen var påmeldt det skikkelige Glommaløpet. Ikke noen pysete stafett, men 10 Miles – drøyt 16km. Bortsett fra de første 3-4km er løypa ganske så flat, og går for det meste på grussti fra Sarpsborg sentrum langs Glommastien til Gamlebyen i Fredrikstad. En tur jeg er godt kjent med fra sykkelsetet. For noen år siden var jeg i såpass form at jeg løp hele stien rundt (over 3 mil) sammen med et par kompiser. Der var jeg ikke nå, med hele 11 joggeturer i bagasjen for 2016, og ikke noe særlig mer i 2015. Siden 2012 har alt av fysisk fostring skjedd i skogen, på stisykkel.

Lørdag trippet vi på startstreken hele gjengen sammen med over 1200 andre, antrukket uniform (t-skjorter med logo). Jeg gledet meg, selv om grunnlaget var passe tynt. Fellesturene hadde gått fint, men i et relativt rolig tempo, bortsett fra spontane langdrag på slutten. Da merket jeg kjapt at så snart farten gikk under 5 blank, så var pulsen i taket og beina ga ikke så mye fremdrift. Nå skulle det gasses i 16km kontinuerlig…

Vi sto i samlet gjeng ganske langt bak, så når starten gikk ble det kø. Vår hare, Lars – i knallform og tidligere Hockeyproff, taklet seg gjennom massene elegant. Mistet han av syne etter 100 meter. De første 2-3 km var preget av mye folk, og i likhet med sykkelritt var det mange som hadde litt høye tanker om sitt eget grunnlag. Det var spurt i 2 km fra først i feltet, fulgt av bråstopp og brekningsøvelser…

Med mål i sikte, og svett caps i aerodynamisk stilling.
Med mål i sikte, og svett caps i aerodynamisk stilling.

Været var det ikke mye å utsette på. Ca 15 grader, og solgløtt. Men som vanlig fikk vi motvind i retning Den Andre Byen. Jeg løp rulle med et par karer langs det mest utsatte partiet, og snart befant jeg meg i en gruppe på 7-8 stykker hvor vi vekslet litt på posisjonene mellom oss avhengig av om det var opp, ned eller bort. Farta var ganske jevn. Jeg ignorerte tempo på min Garmin, men gløttet på pulsen. Det var litt skremmende, da jeg aldri så mindre enn 87% av maks. Som regel 90-91, selv om det ikke kjentes så galt. Lurer på om løpepulsen kanskje er litt høyere enn det jeg har satt som mine soner.

Den første drikkestasjonen ble ignorert, men på den andre gikk jeg noen meter for å få svelget et glass vann. Det gikk mye bedre enn å prøve å holde farta. Det ble varmt – jeg har mistet litt skills når det gjelder antrekk, og hadde dratt på for mye klær. Tempoet stagnerte fra å ligge på drøyt 4:30 på de første km, deretter vaket det lenge rundt fem blank før det begynte å gå langsommere. Men ikke så veldig mye, så jeg var ved godt mot. Pusten var ok, holdet jeg kjente innledningsvis fikk jeg pustet vekk, og behovet for å ta en visitt bak et tre forsvant etter 5 km.

Mila ble rundet på rett under 50 min, til min store overraskelse. Da oppdaget jeg at jeg ville komme i mål godt under 1:30, kanskje jeg skulle klare å knekke 1:20?

Det tok ikke mange minuttene før den planen ble droppet. På ca 11km begynte utsiden av venstre lår å gjøre vondt – den gamle løpeskaden var jammen der fortsatt, kanskje ikke så rart med lite opptrening, tempotrening, og 5 år gamle sko som var slitt gjennom sålen.

Resten av løpet ble som normalt et rent skallepass – bare fortsette og ignorere vondter, og prøve å holde tempoet. Den 13’ende kilometeren ble skikkelig seig, og gikk på 5:32. Men så fikk jeg litt mer snert igjen, og kom tilbake i flyten helt til vi var inne på den siste kilometeren. I tåka husket jeg ikke hvor langt løpet var. 10 miles? Seksten komma…hæ? Vi løp en sløyfe ute på vollane, og jeg mistet litt oversikt over hvor jeg var, og hvor langt det var igjen.

Strava mente dette var episk. Jada, det var griseslitsomt, men ikke sååå vanvittig.
Strava mente dette var episk. Jada, det var griseslitsomt, men ikke sååå vanvittig.

Plutselig var jeg gjennom porten til Gamlebyen, på brostein, heiagjeng, og mål i sikte et par hundre meter unna. Litt posering for kamera, og jeg rullet videre mot mål. Da det gjensto ca 150m kom gjengen jeg hadde løpt med forbi i full spurt. Jeg holdt igjen til det gjensto kanskje 50, og ga bånn gass. Til min overraskelse var det bra fart i de døde beina, og jeg parkerte glatt hele gjengen igjen. Tiden ble 1.22, som jeg er overfornøyd med, alt tatt i betraktning. Snittfart 5:09. Det var faktisk litt artig å løpe igjen…

Vel i mål ble det gjenforening med haren, hærskaren med fans og støtteapparat, saft, nøttemix og banan. En alt for kort tuslerunde for å få roet ned, så var det å heie resten av gjengen i mål. Alle klarte det godt under 2 timer, det står det respekt av! Litt Prosecco og pils på gresset, før vi subbet til Kongstenhallen for dusjing. Jeg forventet kø, men det var helt tomt overalt, så null problem. Et særdeles smooth arrangement fra A til Å, anbefales!
Etterpå samlet vi oss på restaurant, og dyttet innpå med næringsrik drikke og spise. Fokus på vitamin B.

Søndag var beina vrak. Det å sette seg på dass f.eks, gikk ikke uten å falle baklengs. Lårene ville ikke holde oppe kroppen om vinkelen oversteg 2 grader. Heldigvis skulle jeg ut og stå vakt under Tour of Norway, så det ble en 6km rusletur i snegletempo etterfulgt av varmt bad. På mandag kveld var det sykkeltrening med klubben, og selv om beina var langt fra spretne, gikk det helt ok.

Til lørdag er det ett av årets høydepunkt: Terrengsykkelrittet. Mer om det senere…

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Når løpeformen forsvinner

…og så er det ofte langt hjem ved havari…

Det har blitt lite løping siden i våres pga at jeg har kost meg på sykkel. Men de siste ukene har det blitt noen turer, og selvfølgelig forventet jeg at det å løpe skulle være like lett som vanlig.

Det var feeeeeil.

Sykkelkondis og styrke har blitt fantastisk mye bedre enn det var i våres. Til å begynne med var det grusomt, selv etter maaaaange spinningtimer. Men så løsnet det gradvis, spesielt etter at jeg fikk tid til noen rolige langturer.
Stikkord: rolige langturer.

Løpeturene har fortonet seg slik:
Beina husker normalfart. Resten av kroppen skjønner ikke noe av det, og pumpa slår minst 10 slag i minuttet mer enn den pleide å gjøre ved tilsvarende anstrengelse.
Det samme er det med skallen: den er vant til å få små hvilepauser innimellom: trille i bakker, lettere gir, sette ned farta litt…mens løping ikke gir mulighet for noe hvile. Skallen har ment at jeg bør stoppe og ta en pause.

Heldigvis så vet jeg at det ikke er så ille som skallen skal ha det til. Kroppen er tross alt ikke i så dårlig form, men hodet er ikke vant til å løpe slik jeg pleide. I tillegg får jeg treningsverk i beina, og den gamle kneskaden murrer. Men  bare i løpet av et par-tre skallepass er ting på plass igjen. Beina våkner og skjønner at nå skal de dundre i bakken over lengre tid, og det må de bare finne seg i.

Jeg løp noen kjente runder, og det er ikke så galt. Farta er der, men jeg må få noen rolige langturer for å få utholdenheten tilbake. Akkurat som på sykkelen.

Hva annet kan sies om sykkel vs løping? Det er egentlig mange likheter. Langturer, intervaller, gadgets, sosialpass, asfalt, sti, frihet. De største forskjellene er tiden det tar å gjøre seg selv og sykkel klar, samt at én time ikke er nok for at det skal kjennes som en skikkelig økt for meg. Så er det prisen….selv med ny sykkel i våres, har jeg herjet og trynet så mye at det har kostet nesten like mye i rep og oppgraderinger som sykkelen kostet innledningsvis…men nå er det nok! Det er jeg nesten helt sikker på!

….og så savner jeg musikk på øret! Jeg føler at det er helt ok å løpe med musikk, men sykler du med ørepropper er du etter min mening en komplett, suicidal dust.

Har brukt Saucony Mirage 2 de siste løpeturene, alt positivt inntil videre. Kommer en review når de har fått flere mil på sålen.

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Glommaløpet, folkens!

Omtrent halvveis mot Fredrikstad – bilde fra November 2012. Typisk Glommastien!

Ivrige lesere vet at jeg har skrytt høyt og lavt av Glommastien – en vakker tur mellom Sarpsborg og Fredrikstad, på begge sider av Glomma. Turen er svært populær til både trening og rekreasjon, og er du ute her en fin dag er det nok mest sannsynlig at du møter familier på sykkel- eller gåtur, eller benket rundt grillen på en av de mange rasteplassene.

Det begynte med sykkelen, og da som en drøyt 30km runde. Straks jeg lastet opp første tur på Strava, fant jeg ut at jeg ikke akkurat var alene om å sykle der. Det var segmenter i fleng, og lange resultatlister. Etter å ha syklet den ørten ganger i all slags vær og føreforhold, tok jeg også motet til meg å løpe den. Løypa er ikke bare vakker – den er lettløpt, og stort sett veldig snill mot beina. Noen kneiker er det, og litt asfalt må forseres, men for det meste kan du nyte mykt underlag og flatt terreng.
Ganske kjapt begynte jeg å leke med tanken på at her burde det ha vært et sykkelritt – eller et Marathon basert på traseen.
Som den pysa jeg er, ble det med tankene, inntil Martin “Spurkompaniet på Kråkerøy” plutselig kunne melde at han hadde fått igang et løp!

Det kommer sent men godt, og dessverre på helt feil dato for min del, da jeg den helgen hvert år ratter en gammel racerbil i Velodromloppet. Uansett var jeg ikke vond å be når Martin trengte litt hjelp til hjemmeside og designjobbing.

Det blir ikke noe Marathon, (heldigvis!?), men du kan enten løpe fra Sarpsborg til Fredrikstad alene – 10 miles, eller 16km på Europeisk, eller samle et stafettlag og stykke det opp i alt fra noen hundre meter til 3km.

glommaløpet-banner-240
Olav vs Fredrik!

Nevnte jeg at løypa er lekker?
Starten vil gå på Sarpsborg torg, og derfra gjennom sentrums grønne lunge – Kulås-parken, ned Kulåsstien, og videre under E6 (men fortsatt mange meter over Glomma!). Her gjelder det å legge igjen høydeskrekken hjemme, evt ta på skyggelapper. Fredrik og jeg fikk med en venn over her, og hun er ikke begeistret for høyder (mildt sagt), men det gikk kjempefint. Hennesrittet avslutter på samme etappe, og da på sykkel, så så skummelt er det ikke! Hvis du ikke blir stresset av høyden har du en fantastisk utsikt utover elven herfra.

Når det er sagt, etter at du har forsert Sandesund bro, og fortsatt slakt oppover et par hundre meter til er det værste av stigning allerede unnagjort. Du fortsetter inn Amerikagata, og nå er det sti på Østsiden av elva. Nedover, langs elva et lite stykke, så oppover i skogen og gjennom Roald Amundsens minne. Deretter koselig grusvei et lite stykke før du kommer inn på det eneste litt kjedelige partiet (les: fartsetappen) på gangvei og asfalt drøyt 1,5km. Her kan det blåse litt, men om været står bi får du medvind. Før du aner det svinger du inn i skogen igjen, gjennom piktoreske og lett kuperte stier og ned til elven igjen.
Du løper gjennom kulturminnner, båtplasser, småsnobbete brygger, og på fantastisk flytsti (om utrykket kan brukes for løping?) der løypa snirkler seg langs elvebredden. Her er det så vakkert at tiden flyr, og plutselig kan du se Fredrikstadbrua i det fjerne. Da er det bare å dra på de siste km før du løper under broen og havner i Gamlebyen, som er en kjempeopplevelse i seg selv. Her kan du etter løpet sløve med en kald utepils/varm latte/nybakt Wienerbrød/pizza eller en fantastisk 3-retters middag. Eller slå deg ned under trærne på Vollane med familien, kanoner og en piknik-kurv.

Det finnes vel ikke en bedre måte å tilbringe en lørdag formiddag?

Klikk deg inn på www.glommalopet.no – du finner en stor, grønn påmeldingsknapp til høyre. Bli med, nå har vi muligheten til å skape en tradisjon!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Virtuell løping

vr1
På joggetur i Central Park, NYC. På lissom.
vr3
Litt beskjeden skjerm, men overraskende greit.

Sagaen om hvordan ha det gøy på tredemølle fortsetter! Jeg snublet over Virtual Runner fra Outside Interactive mens jeg leste Runner’s World (USA) på mitt nettbrett. Kort fortalt er dette en app (eller programvare om du vil) som du installerer på PC eller nettbrett. Deretter kan du kjøpe videoer av flotte løpeturer. Montér så en skjerm foran tredemølla, fyr opp applikasjonen, og ta deg en løpetur langs Barrier Reef eller gjennom Central Park  uten å bevege deg ut av soverommet.

Det hørtes lovende ut, og siden jeg allerede satt med med iPad var app’en og løype fra Central Park nedlastet på 1-2-3. Eller: appen gikk kjapt, løypa tok litt tid.
Opp trappa til mølla, og kjør igang.

App’en kan snakke med deg hvis du har en fot-pod og en Ant+ USB stick (f.eks Garmin eller Wahoo). Mao så vil den lese din hastighet, og endre hastigheten på filmen tilsvarende. I tillegg får du opp løpte km, tempo etc på skjermen. Men det går helt fint å tilpasse farten manuelt, og droppe “integrasjonen” også, noe jeg gjorde første turen. Da kan du manuelt øke/senke farten ved klikk.

Det funket egentlig helt ok, så lenge jeg var ute og jogget. Artig å jogge sammen med masse andre mennesker, og Central Park kjente jeg meg igjen i. Det fjernet et fjell av kjedsomhet, og var på en måte litt mer meningsfylt enn å sette på en random DVD eller TV-kanal.

Men til løping, dvs tempoøkter, ble det litt rart for skallen. Du løper jo blant andre folk, og det som er funky er jo at når du (les videoen også) setter opp farta, så gjør de andre det også. Uansett hvor mye du spurter så løper han/hun forbanna kjipingen i rosa tights foran enda fortere. Men programmet var vel aldri ment å funke for intervalltrening, og jeg regner med at de andre løypene – og det var virkelig mange flotte turer de byr på – er mer folketomme. De har en type kompensasjon og black-magic videoteknikk, så helt Helan & Halvan blir det aldri, det flyter ganske fint. Etter noen minutter så virket det egentlig ganske så naturlig.

Lyd? Du kan enten velge å høre den faktiske innspillingen med fuglekvitter, sirener, pust & pes, slagbormaskiner, bølgeskvulp eller kjøre på med musikk.

Appen er gratis, video av turene ligger på ca NOK 50. Om jeg anbefaler det? Javisst. Det dreper kjedsomhet dersom du må ta lange eller rolige økter på mølla, og henter inn litt mer Zen-følelse enn TV. Har du en stor skjerm foran mølla er det nok en ganske flott opplevelse, men det gikk også helt greit med mitt nettbrett.

Når det er sagt, er nok ikke dette unikt – det finnes sikkert tilsvarende greier fra konkurrerende leverandører.

Ellers har jeg gjort min debut på spinning. Det var en svett opplevelse med 2t langkjøring og en sub-par aircondition. Etter 1 time virket ikke håndkleet mitt, og etter to var det en sjø under spinningsykkelen. God trening, men den ble enda bedre av at jeg løp til og fra også. Rett fra glohet spinning til løpetur i -8 var overraskende greit, selv om det ikke akkurat var rakett-speed i beina. Det blir mer, målet fremover de neste par månedene er å kutte ned på løpedistanse, øke antall timer trening, og få et grunnlag som gjør at gjørmeritt til sommeren blir enda mer gøy!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Godt nytt løpeår!

Hurra, 2013 etc! Det ble en hyggelig nyttårstur i formiddag – været var brukbart for en gangs skyld. Tempoet var behersket, og med på turen hadde jeg mitt GoPro Hero2-kamera. Mitt gamle “løpekamera” er dødt (det holdt jo nesten 2 år…), og det nye kjøpte jeg på salg til et helt annet formål. Men artig å teste det lell. Et bra kamera for løpeturer er det ikke, men helt ok. Det er mange utfordringer med linse, bruk etc. Mer om det en annen gang, det er jo primært et actionvideokamera og ikke et knipsebilderifartamedsvetthanske-kamera.

Dagens tur var i kjente trakter, over Sandesund. Jeg har nylig oppdaget at det går an å løpe innom Hafslundparken (utrolig at jeg ikke har skjønt det tidligere!), og det er en svært hyggelig sløyfe med avbrekk fra asfalt. Til tross for nyyydelig middag/drikke/dessert/kaker etc i går/natt var det helt ok å løpe. Kroppen er så spekket av karbohydrater og det som værre er etter fråtsing i julens gastronomiske gleder at det lett gikk i 5-tempo, selv om det var stedvis isete . Jeg ble skuffet over å ikke møte noen nyttårsforsettere, men rapporten fra heimen er at mange har passert i gata i løpet av dagen. Kanskje det kommer flere etter mørkets frembrudd…

Så hva med 2012? Vel, snaut 250 timer/3200 km  trening hvorav ca 965km sykkel. Dvs i overkant av 220 mil løpt, som er noen mil mer enn året før. Fortsatt lame i forhold til seriøse mosjonister, men jeg er strålende fornøyd med statistikken.
Av løpeturene har det vært vær & vind i moderlandet, Central Park i NY, langs Middelhavets kyst på Sicilia, blant potetåkre i Danmark etc etc. Kanskje verd å tygge på at over 50 mil har vært på soverommet. Dvs jeg har løpt hjemmefra til København og vel så det uten å bevege meg en meter. Kult.

I år skal kona dra meg med på sykkelritt. Vi skal crosse i gjørme, fly ned skråninger og stup,  og bryne oss mot likesinnslidende i glorete lycra på sykler som koster mer og har lengre fjæringsvandring enn bruksbilen min.

Midtlivskrisa lever i beste velgående på 7. året. Kjempefornøyd, og gleder meg til å midtlivskrise videre!
Godt atletisk år alle sportsidioter, vi sees!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest