Glommaløpet 2016

IMG_0065Så ble det mitt livs tredje løpeløp! Ivrige kolleger kom opp med ideen å delta på Glommaløpet. Dette skjedde midtvinters, og jeg var naturlig nok med på det. Det resulterte i fellesløping/jogging diverse torsdager på diverse underlag i Sarpsborg. Fra en rolig start på flat asfalt beveget vi oss over på grus og sti, og tok med oss bakker og spennende annet sprell.

Vi var en ganske blandet gjeng. Noen er mer eller mindre aktive løpere, tidligere idrettsutøvere, eller driver med en eller annen sport. Eldstemenn og damer er passert 50 (hemmelig), yngste er fortsatt lavt på 20-tallet. Teamet besto av hele 10 entusiaster – hvorav 4 jenter. Et par andre kom og forsvant av forskjellige grunner. Ikke dårlig når bedriften teller 25 ansatte.

Gjengen var påmeldt det skikkelige Glommaløpet. Ikke noen pysete stafett, men 10 Miles – drøyt 16km. Bortsett fra de første 3-4km er løypa ganske så flat, og går for det meste på grussti fra Sarpsborg sentrum langs Glommastien til Gamlebyen i Fredrikstad. En tur jeg er godt kjent med fra sykkelsetet. For noen år siden var jeg i såpass form at jeg løp hele stien rundt (over 3 mil) sammen med et par kompiser. Der var jeg ikke nå, med hele 11 joggeturer i bagasjen for 2016, og ikke noe særlig mer i 2015. Siden 2012 har alt av fysisk fostring skjedd i skogen, på stisykkel.

Lørdag trippet vi på startstreken hele gjengen sammen med over 1200 andre, antrukket uniform (t-skjorter med logo). Jeg gledet meg, selv om grunnlaget var passe tynt. Fellesturene hadde gått fint, men i et relativt rolig tempo, bortsett fra spontane langdrag på slutten. Da merket jeg kjapt at så snart farten gikk under 5 blank, så var pulsen i taket og beina ga ikke så mye fremdrift. Nå skulle det gasses i 16km kontinuerlig…

Vi sto i samlet gjeng ganske langt bak, så når starten gikk ble det kø. Vår hare, Lars – i knallform og tidligere Hockeyproff, taklet seg gjennom massene elegant. Mistet han av syne etter 100 meter. De første 2-3 km var preget av mye folk, og i likhet med sykkelritt var det mange som hadde litt høye tanker om sitt eget grunnlag. Det var spurt i 2 km fra først i feltet, fulgt av bråstopp og brekningsøvelser…

Med mål i sikte, og svett caps i aerodynamisk stilling.
Med mål i sikte, og svett caps i aerodynamisk stilling.

Været var det ikke mye å utsette på. Ca 15 grader, og solgløtt. Men som vanlig fikk vi motvind i retning Den Andre Byen. Jeg løp rulle med et par karer langs det mest utsatte partiet, og snart befant jeg meg i en gruppe på 7-8 stykker hvor vi vekslet litt på posisjonene mellom oss avhengig av om det var opp, ned eller bort. Farta var ganske jevn. Jeg ignorerte tempo på min Garmin, men gløttet på pulsen. Det var litt skremmende, da jeg aldri så mindre enn 87% av maks. Som regel 90-91, selv om det ikke kjentes så galt. Lurer på om løpepulsen kanskje er litt høyere enn det jeg har satt som mine soner.

Den første drikkestasjonen ble ignorert, men på den andre gikk jeg noen meter for å få svelget et glass vann. Det gikk mye bedre enn å prøve å holde farta. Det ble varmt – jeg har mistet litt skills når det gjelder antrekk, og hadde dratt på for mye klær. Tempoet stagnerte fra å ligge på drøyt 4:30 på de første km, deretter vaket det lenge rundt fem blank før det begynte å gå langsommere. Men ikke så veldig mye, så jeg var ved godt mot. Pusten var ok, holdet jeg kjente innledningsvis fikk jeg pustet vekk, og behovet for å ta en visitt bak et tre forsvant etter 5 km.

Mila ble rundet på rett under 50 min, til min store overraskelse. Da oppdaget jeg at jeg ville komme i mål godt under 1:30, kanskje jeg skulle klare å knekke 1:20?

Det tok ikke mange minuttene før den planen ble droppet. På ca 11km begynte utsiden av venstre lår å gjøre vondt – den gamle løpeskaden var jammen der fortsatt, kanskje ikke så rart med lite opptrening, tempotrening, og 5 år gamle sko som var slitt gjennom sålen.

Resten av løpet ble som normalt et rent skallepass – bare fortsette og ignorere vondter, og prøve å holde tempoet. Den 13’ende kilometeren ble skikkelig seig, og gikk på 5:32. Men så fikk jeg litt mer snert igjen, og kom tilbake i flyten helt til vi var inne på den siste kilometeren. I tåka husket jeg ikke hvor langt løpet var. 10 miles? Seksten komma…hæ? Vi løp en sløyfe ute på vollane, og jeg mistet litt oversikt over hvor jeg var, og hvor langt det var igjen.

Strava mente dette var episk. Jada, det var griseslitsomt, men ikke sååå vanvittig.
Strava mente dette var episk. Jada, det var griseslitsomt, men ikke sååå vanvittig.

Plutselig var jeg gjennom porten til Gamlebyen, på brostein, heiagjeng, og mål i sikte et par hundre meter unna. Litt posering for kamera, og jeg rullet videre mot mål. Da det gjensto ca 150m kom gjengen jeg hadde løpt med forbi i full spurt. Jeg holdt igjen til det gjensto kanskje 50, og ga bånn gass. Til min overraskelse var det bra fart i de døde beina, og jeg parkerte glatt hele gjengen igjen. Tiden ble 1.22, som jeg er overfornøyd med, alt tatt i betraktning. Snittfart 5:09. Det var faktisk litt artig å løpe igjen…

Vel i mål ble det gjenforening med haren, hærskaren med fans og støtteapparat, saft, nøttemix og banan. En alt for kort tuslerunde for å få roet ned, så var det å heie resten av gjengen i mål. Alle klarte det godt under 2 timer, det står det respekt av! Litt Prosecco og pils på gresset, før vi subbet til Kongstenhallen for dusjing. Jeg forventet kø, men det var helt tomt overalt, så null problem. Et særdeles smooth arrangement fra A til Å, anbefales!
Etterpå samlet vi oss på restaurant, og dyttet innpå med næringsrik drikke og spise. Fokus på vitamin B.

Søndag var beina vrak. Det å sette seg på dass f.eks, gikk ikke uten å falle baklengs. Lårene ville ikke holde oppe kroppen om vinkelen oversteg 2 grader. Heldigvis skulle jeg ut og stå vakt under Tour of Norway, så det ble en 6km rusletur i snegletempo etterfulgt av varmt bad. På mandag kveld var det sykkeltrening med klubben, og selv om beina var langt fra spretne, gikk det helt ok.

Til lørdag er det ett av årets høydepunkt: Terrengsykkelrittet. Mer om det senere…

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Glommaløpet, folkens!

Omtrent halvveis mot Fredrikstad – bilde fra November 2012. Typisk Glommastien!

Ivrige lesere vet at jeg har skrytt høyt og lavt av Glommastien – en vakker tur mellom Sarpsborg og Fredrikstad, på begge sider av Glomma. Turen er svært populær til både trening og rekreasjon, og er du ute her en fin dag er det nok mest sannsynlig at du møter familier på sykkel- eller gåtur, eller benket rundt grillen på en av de mange rasteplassene.

Det begynte med sykkelen, og da som en drøyt 30km runde. Straks jeg lastet opp første tur på Strava, fant jeg ut at jeg ikke akkurat var alene om å sykle der. Det var segmenter i fleng, og lange resultatlister. Etter å ha syklet den ørten ganger i all slags vær og føreforhold, tok jeg også motet til meg å løpe den. Løypa er ikke bare vakker – den er lettløpt, og stort sett veldig snill mot beina. Noen kneiker er det, og litt asfalt må forseres, men for det meste kan du nyte mykt underlag og flatt terreng.
Ganske kjapt begynte jeg å leke med tanken på at her burde det ha vært et sykkelritt – eller et Marathon basert på traseen.
Som den pysa jeg er, ble det med tankene, inntil Martin “Spurkompaniet på Kråkerøy” plutselig kunne melde at han hadde fått igang et løp!

Det kommer sent men godt, og dessverre på helt feil dato for min del, da jeg den helgen hvert år ratter en gammel racerbil i Velodromloppet. Uansett var jeg ikke vond å be når Martin trengte litt hjelp til hjemmeside og designjobbing.

Det blir ikke noe Marathon, (heldigvis!?), men du kan enten løpe fra Sarpsborg til Fredrikstad alene – 10 miles, eller 16km på Europeisk, eller samle et stafettlag og stykke det opp i alt fra noen hundre meter til 3km.

glommaløpet-banner-240
Olav vs Fredrik!

Nevnte jeg at løypa er lekker?
Starten vil gå på Sarpsborg torg, og derfra gjennom sentrums grønne lunge – Kulås-parken, ned Kulåsstien, og videre under E6 (men fortsatt mange meter over Glomma!). Her gjelder det å legge igjen høydeskrekken hjemme, evt ta på skyggelapper. Fredrik og jeg fikk med en venn over her, og hun er ikke begeistret for høyder (mildt sagt), men det gikk kjempefint. Hennesrittet avslutter på samme etappe, og da på sykkel, så så skummelt er det ikke! Hvis du ikke blir stresset av høyden har du en fantastisk utsikt utover elven herfra.

Når det er sagt, etter at du har forsert Sandesund bro, og fortsatt slakt oppover et par hundre meter til er det værste av stigning allerede unnagjort. Du fortsetter inn Amerikagata, og nå er det sti på Østsiden av elva. Nedover, langs elva et lite stykke, så oppover i skogen og gjennom Roald Amundsens minne. Deretter koselig grusvei et lite stykke før du kommer inn på det eneste litt kjedelige partiet (les: fartsetappen) på gangvei og asfalt drøyt 1,5km. Her kan det blåse litt, men om været står bi får du medvind. Før du aner det svinger du inn i skogen igjen, gjennom piktoreske og lett kuperte stier og ned til elven igjen.
Du løper gjennom kulturminnner, båtplasser, småsnobbete brygger, og på fantastisk flytsti (om utrykket kan brukes for løping?) der løypa snirkler seg langs elvebredden. Her er det så vakkert at tiden flyr, og plutselig kan du se Fredrikstadbrua i det fjerne. Da er det bare å dra på de siste km før du løper under broen og havner i Gamlebyen, som er en kjempeopplevelse i seg selv. Her kan du etter løpet sløve med en kald utepils/varm latte/nybakt Wienerbrød/pizza eller en fantastisk 3-retters middag. Eller slå deg ned under trærne på Vollane med familien, kanoner og en piknik-kurv.

Det finnes vel ikke en bedre måte å tilbringe en lørdag formiddag?

Klikk deg inn på www.glommalopet.no – du finner en stor, grønn påmeldingsknapp til høyre. Bli med, nå har vi muligheten til å skape en tradisjon!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Johoo! Vår!

Sol+ varmegrader +barnefri = mor & far på tur! Vi fikk noen timer å leke oss på en nydelig lørdag formiddag, og da var det kjapt gjort å trekke i sykkeluniform. Dvs, det krever alltids litt planlegging. For varmt? Vindtett nok? Har vi alternativer hvis temperaturen synker/øker etc?

Heldigvis er sykkelgarderoben relativt velfylt, takket være at jobben støtter Team Sepura. Vet du ikke hva det er, ta en kikk på hjemmesiden. Et spennende og utrolig proft prosjekt!
Vi hadde dermed en a la carte-meny for klær, og traff ganske godt på bekledning, selv om vi feiget ut og hadde med ekstra i ryggsekk. Det skulle vise seg unødvedig, da våren virkelig har kommet! I dag skulle det være rooooolig tur. Det var konas første skikkelige langutetur i år, og jeg har kun hengt på med sykkelklubben etc. Der slipper jeg aldri unna med snittpuls på under 80%… vi lekte oss gjennom litt av Glommastien, deretter gjennom nydelig terreng i Fredrikstadmarka, til Visterfjorden og rundt Tunevannet. Mye skog, sti og grusvei, og litt kråss! Borredalsvannet og omegn er suverent, her har folket i Den Andre Byen virkelig et lite paradis!

Løping har det også blitt, men svært redusert. Fikk dog testet lysløypa på Kurland for første gang i år – og nå er det isfritt! Løypa er enda bedre siden de kjørte på masse subuss før den skulle preppes for langrenn. Noe skade har regnværet gjort, men ikke noe graverende. Snør på og løp ut!

Gleder meg sterkt til mer sol og plussgrader!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Prioriteringer?

Det blir langt mellom de skikkelige løpeturene om dagen. For det første fikk jeg den tradisjonelle vårforkjølelsen i forrige uke, og måtte ligge lavt noen dager. For det andre har jeg vært hos PT og trener besatt på å ikke knyte meg fast i slynger og strikker mens jeg er på Sats. Timer på mølla er erstattet av spinning. Våren har ikke kommet, og dermed blir det lite frisk luft. Men noe blir det, som f.eks:

Megadigg sosialtur med Renate og Fredrik. Flott vær, om ikke en liten utfordring for ankler og balanse generelt..

Men – løpingen skal jeg fortsette med. Selv om jeg har hatt masse sykling på høy puls virker det som om (løpe)kondisen ramler kjapt når jeg reduserer løpetimene så mye som jeg har gjort. Så snart forholdene blir litt hyggeligere ute skal det blir mer løping. Det å jogge med sekk i svett treningstøy med gelében i -10 er ikke stor stas. Så lenge temperaturen ikke er så innmari kjip går det bra, men jeg har ikke nok pulver igjen i beina etter de andre øktene til å få opp fart og temperatur, og det var kanskje akkurat det som bidro til at jeg våknet med kaktus i halsen og sirup i nesa forleden?

I går kveld hadde jeg nemlig en mil på mølla hvor jeg syntes det var skikkelig seigt. Normalt sett får jeg flyt og sjelefred etter 10-15 minutter, men i går ble jeg joggende og glo på distansen mens jeg ventet på at bakside lår skulle våkne igjen etter hardkjør denne uka. Helt greit….men ikke noe mer. Dessuten har jeg brannsår i panna etter håndkletørking fra alle de svette innendørsøktene. Skal bli bra med fartsvind!

Sykling er derimot stor stas – såpass stor at jeg har investert i ny sykkel med ny gadget (Garmin 510).
Gleder meg som en guttunge til å crosse i den nye løypa til Sarpsborg Sykleklubb!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

35k sosial langtur – Glommastien

Denne har jeg venta på! Glommastien mellom Sarpsborg og Fredrikstad har jeg syklet ørten ganger, men jeg har aldri våget meg på å løpe runden som er drøyt 30km. Gjennom en lokal løpegruppe på Facebook ble det trommet sammen noen få ivrige, og planen var klar. 08:30 søndag morgen var dermed nabo Marcel og jeg på vei i retning Sandesund med mager fulle av havregrøt for å møte Fredrik. Fredrik er en erfaren løper, og er nok den av oss som løper mest, og har flest konkurranser i systemet. Men han hadde aldri løpt lenger enn en halvmara, og var nok like spent som oss. Marcel har gammel distansepers på 17km, men var mer enn klar for denne turen. Selv har jeg ikke løpt mer enn noenogtjue siden 2010, så man kan vel kalle oss for litt ambisiøse. Glommastien er ikke noe cruise, det er bakker, og det er sugende underlag. Men det er flotte omgivelser!

I sekken hadde vi masse vann, bananer, telefon, litt moderne kliss i form av energibarer, ekstra trøye, pluss litt toalettpapir just in case…

Selv om det var styrtregn i natt var himmelen ikke direkte truende da vi la av sted. Ganske vått og sugende underlag, men helt greit så lenge vi holdt oss unna den værste gøra og de største dammene.
Etter 3.5 km møtte vi Fredrik, og turen var i gang. De første 15 kilometrene til Fredrikstad gikk greit, og praten var løs og ledig. Uansett hvem man løper med er det alltid mye å prate om! Fredrik og Marcel fant kjapt tonen da begge er musikere, og undertegnede har også syslet smått med det i hine dager.

Halvvegs var det over den FFK-dekorerte Fredrikstadbrua (lykke til i kveld!), og den var overraskende nok ikke like seig å løpe som å sykle. Like skummel, men ikke like tøff! Herfra begynte Marcel å slite litt med stive bein, og vi bestemte derfor å kjøre litt intervaller – dvs Fredrik og jeg løp i forveien, og ved neste korsvei ventet vi litt eller løp litt tilbake, og det funket fint. Selv om det tydeligvis var leit å ha beina til naboen, så nektet han å gi seg. Kudos!
Vi hadde jo alle med Telefon og drojsepenger, men de fikk vi (ville) ikke bruk for.

På føttene hadde jeg Nike Pegasus 29, og de gjorde jobben veldig bra. Uheldigvis sliter jeg med at høyrefoten er litt større enn den venstre, og har derfor utfordringer med å finne riktig størrelse. Skulle hatt en str 45,5 på høyre og en 45 på venstre…storetåa begynte å bli øm etter 20k, men man er jo tøffing! 2xu gjorde ellers en god jobb med å begrense skuvlpinga i beinmusklene.

Omtrent på Greåkerbrua kom sola frem for alvor, og stien ble forvandlet til fantastisk. Farger og lys spilte til fest, eller havari (for kameraet). Denne gangen prøvde jeg å ta bilder med telefonen min, og det var kun delvis vellykket. Den liker ikke å ta bilder i motlys og fart!

Når vi landet på Greåkerbrua ville Marcel at vi løp avgårde de resterende kilometrene. Fredrik satt opp et brukbart tempo, og selv om beina kjentes bedre merket vi begge at det begynte å bli tomt på bensintanken. Neste gang skal jeg ha med mer för!

Beina begynte så smått å få nok også hos meg, men det gikk greit på sett og vis. Ved rundens slutt var vi enige om at dette var megagromt, og måtte gjentas om ikke lenge. Marcel dukket opp, og fullførte med stil. Pur viljestyrke!

Anbefaler turen på det varmeste – men få i deg godt med spise før du legger av gårde, og ha med skikkelig niste. Det er nok av vakre rasteplasser å nyte den på!

(Neste gang blir det flere som er med, eller…? :)

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest