Glommaløpet 2016

IMG_0065Så ble det mitt livs tredje løpeløp! Ivrige kolleger kom opp med ideen å delta på Glommaløpet. Dette skjedde midtvinters, og jeg var naturlig nok med på det. Det resulterte i fellesløping/jogging diverse torsdager på diverse underlag i Sarpsborg. Fra en rolig start på flat asfalt beveget vi oss over på grus og sti, og tok med oss bakker og spennende annet sprell.

Vi var en ganske blandet gjeng. Noen er mer eller mindre aktive løpere, tidligere idrettsutøvere, eller driver med en eller annen sport. Eldstemenn og damer er passert 50 (hemmelig), yngste er fortsatt lavt på 20-tallet. Teamet besto av hele 10 entusiaster – hvorav 4 jenter. Et par andre kom og forsvant av forskjellige grunner. Ikke dårlig når bedriften teller 25 ansatte.

Gjengen var påmeldt det skikkelige Glommaløpet. Ikke noen pysete stafett, men 10 Miles – drøyt 16km. Bortsett fra de første 3-4km er løypa ganske så flat, og går for det meste på grussti fra Sarpsborg sentrum langs Glommastien til Gamlebyen i Fredrikstad. En tur jeg er godt kjent med fra sykkelsetet. For noen år siden var jeg i såpass form at jeg løp hele stien rundt (over 3 mil) sammen med et par kompiser. Der var jeg ikke nå, med hele 11 joggeturer i bagasjen for 2016, og ikke noe særlig mer i 2015. Siden 2012 har alt av fysisk fostring skjedd i skogen, på stisykkel.

Lørdag trippet vi på startstreken hele gjengen sammen med over 1200 andre, antrukket uniform (t-skjorter med logo). Jeg gledet meg, selv om grunnlaget var passe tynt. Fellesturene hadde gått fint, men i et relativt rolig tempo, bortsett fra spontane langdrag på slutten. Da merket jeg kjapt at så snart farten gikk under 5 blank, så var pulsen i taket og beina ga ikke så mye fremdrift. Nå skulle det gasses i 16km kontinuerlig…

Vi sto i samlet gjeng ganske langt bak, så når starten gikk ble det kø. Vår hare, Lars – i knallform og tidligere Hockeyproff, taklet seg gjennom massene elegant. Mistet han av syne etter 100 meter. De første 2-3 km var preget av mye folk, og i likhet med sykkelritt var det mange som hadde litt høye tanker om sitt eget grunnlag. Det var spurt i 2 km fra først i feltet, fulgt av bråstopp og brekningsøvelser…

Med mål i sikte, og svett caps i aerodynamisk stilling.
Med mål i sikte, og svett caps i aerodynamisk stilling.

Været var det ikke mye å utsette på. Ca 15 grader, og solgløtt. Men som vanlig fikk vi motvind i retning Den Andre Byen. Jeg løp rulle med et par karer langs det mest utsatte partiet, og snart befant jeg meg i en gruppe på 7-8 stykker hvor vi vekslet litt på posisjonene mellom oss avhengig av om det var opp, ned eller bort. Farta var ganske jevn. Jeg ignorerte tempo på min Garmin, men gløttet på pulsen. Det var litt skremmende, da jeg aldri så mindre enn 87% av maks. Som regel 90-91, selv om det ikke kjentes så galt. Lurer på om løpepulsen kanskje er litt høyere enn det jeg har satt som mine soner.

Den første drikkestasjonen ble ignorert, men på den andre gikk jeg noen meter for å få svelget et glass vann. Det gikk mye bedre enn å prøve å holde farta. Det ble varmt – jeg har mistet litt skills når det gjelder antrekk, og hadde dratt på for mye klær. Tempoet stagnerte fra å ligge på drøyt 4:30 på de første km, deretter vaket det lenge rundt fem blank før det begynte å gå langsommere. Men ikke så veldig mye, så jeg var ved godt mot. Pusten var ok, holdet jeg kjente innledningsvis fikk jeg pustet vekk, og behovet for å ta en visitt bak et tre forsvant etter 5 km.

Mila ble rundet på rett under 50 min, til min store overraskelse. Da oppdaget jeg at jeg ville komme i mål godt under 1:30, kanskje jeg skulle klare å knekke 1:20?

Det tok ikke mange minuttene før den planen ble droppet. På ca 11km begynte utsiden av venstre lår å gjøre vondt – den gamle løpeskaden var jammen der fortsatt, kanskje ikke så rart med lite opptrening, tempotrening, og 5 år gamle sko som var slitt gjennom sålen.

Resten av løpet ble som normalt et rent skallepass – bare fortsette og ignorere vondter, og prøve å holde tempoet. Den 13’ende kilometeren ble skikkelig seig, og gikk på 5:32. Men så fikk jeg litt mer snert igjen, og kom tilbake i flyten helt til vi var inne på den siste kilometeren. I tåka husket jeg ikke hvor langt løpet var. 10 miles? Seksten komma…hæ? Vi løp en sløyfe ute på vollane, og jeg mistet litt oversikt over hvor jeg var, og hvor langt det var igjen.

Strava mente dette var episk. Jada, det var griseslitsomt, men ikke sååå vanvittig.
Strava mente dette var episk. Jada, det var griseslitsomt, men ikke sååå vanvittig.

Plutselig var jeg gjennom porten til Gamlebyen, på brostein, heiagjeng, og mål i sikte et par hundre meter unna. Litt posering for kamera, og jeg rullet videre mot mål. Da det gjensto ca 150m kom gjengen jeg hadde løpt med forbi i full spurt. Jeg holdt igjen til det gjensto kanskje 50, og ga bånn gass. Til min overraskelse var det bra fart i de døde beina, og jeg parkerte glatt hele gjengen igjen. Tiden ble 1.22, som jeg er overfornøyd med, alt tatt i betraktning. Snittfart 5:09. Det var faktisk litt artig å løpe igjen…

Vel i mål ble det gjenforening med haren, hærskaren med fans og støtteapparat, saft, nøttemix og banan. En alt for kort tuslerunde for å få roet ned, så var det å heie resten av gjengen i mål. Alle klarte det godt under 2 timer, det står det respekt av! Litt Prosecco og pils på gresset, før vi subbet til Kongstenhallen for dusjing. Jeg forventet kø, men det var helt tomt overalt, så null problem. Et særdeles smooth arrangement fra A til Å, anbefales!
Etterpå samlet vi oss på restaurant, og dyttet innpå med næringsrik drikke og spise. Fokus på vitamin B.

Søndag var beina vrak. Det å sette seg på dass f.eks, gikk ikke uten å falle baklengs. Lårene ville ikke holde oppe kroppen om vinkelen oversteg 2 grader. Heldigvis skulle jeg ut og stå vakt under Tour of Norway, så det ble en 6km rusletur i snegletempo etterfulgt av varmt bad. På mandag kveld var det sykkeltrening med klubben, og selv om beina var langt fra spretne, gikk det helt ok.

Til lørdag er det ett av årets høydepunkt: Terrengsykkelrittet. Mer om det senere…

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Glommaløpet, folkens!

Omtrent halvveis mot Fredrikstad – bilde fra November 2012. Typisk Glommastien!

Ivrige lesere vet at jeg har skrytt høyt og lavt av Glommastien – en vakker tur mellom Sarpsborg og Fredrikstad, på begge sider av Glomma. Turen er svært populær til både trening og rekreasjon, og er du ute her en fin dag er det nok mest sannsynlig at du møter familier på sykkel- eller gåtur, eller benket rundt grillen på en av de mange rasteplassene.

Det begynte med sykkelen, og da som en drøyt 30km runde. Straks jeg lastet opp første tur på Strava, fant jeg ut at jeg ikke akkurat var alene om å sykle der. Det var segmenter i fleng, og lange resultatlister. Etter å ha syklet den ørten ganger i all slags vær og føreforhold, tok jeg også motet til meg å løpe den. Løypa er ikke bare vakker – den er lettløpt, og stort sett veldig snill mot beina. Noen kneiker er det, og litt asfalt må forseres, men for det meste kan du nyte mykt underlag og flatt terreng.
Ganske kjapt begynte jeg å leke med tanken på at her burde det ha vært et sykkelritt – eller et Marathon basert på traseen.
Som den pysa jeg er, ble det med tankene, inntil Martin “Spurkompaniet på Kråkerøy” plutselig kunne melde at han hadde fått igang et løp!

Det kommer sent men godt, og dessverre på helt feil dato for min del, da jeg den helgen hvert år ratter en gammel racerbil i Velodromloppet. Uansett var jeg ikke vond å be når Martin trengte litt hjelp til hjemmeside og designjobbing.

Det blir ikke noe Marathon, (heldigvis!?), men du kan enten løpe fra Sarpsborg til Fredrikstad alene – 10 miles, eller 16km på Europeisk, eller samle et stafettlag og stykke det opp i alt fra noen hundre meter til 3km.

glommaløpet-banner-240
Olav vs Fredrik!

Nevnte jeg at løypa er lekker?
Starten vil gå på Sarpsborg torg, og derfra gjennom sentrums grønne lunge – Kulås-parken, ned Kulåsstien, og videre under E6 (men fortsatt mange meter over Glomma!). Her gjelder det å legge igjen høydeskrekken hjemme, evt ta på skyggelapper. Fredrik og jeg fikk med en venn over her, og hun er ikke begeistret for høyder (mildt sagt), men det gikk kjempefint. Hennesrittet avslutter på samme etappe, og da på sykkel, så så skummelt er det ikke! Hvis du ikke blir stresset av høyden har du en fantastisk utsikt utover elven herfra.

Når det er sagt, etter at du har forsert Sandesund bro, og fortsatt slakt oppover et par hundre meter til er det værste av stigning allerede unnagjort. Du fortsetter inn Amerikagata, og nå er det sti på Østsiden av elva. Nedover, langs elva et lite stykke, så oppover i skogen og gjennom Roald Amundsens minne. Deretter koselig grusvei et lite stykke før du kommer inn på det eneste litt kjedelige partiet (les: fartsetappen) på gangvei og asfalt drøyt 1,5km. Her kan det blåse litt, men om været står bi får du medvind. Før du aner det svinger du inn i skogen igjen, gjennom piktoreske og lett kuperte stier og ned til elven igjen.
Du løper gjennom kulturminnner, båtplasser, småsnobbete brygger, og på fantastisk flytsti (om utrykket kan brukes for løping?) der løypa snirkler seg langs elvebredden. Her er det så vakkert at tiden flyr, og plutselig kan du se Fredrikstadbrua i det fjerne. Da er det bare å dra på de siste km før du løper under broen og havner i Gamlebyen, som er en kjempeopplevelse i seg selv. Her kan du etter løpet sløve med en kald utepils/varm latte/nybakt Wienerbrød/pizza eller en fantastisk 3-retters middag. Eller slå deg ned under trærne på Vollane med familien, kanoner og en piknik-kurv.

Det finnes vel ikke en bedre måte å tilbringe en lørdag formiddag?

Klikk deg inn på www.glommalopet.no – du finner en stor, grønn påmeldingsknapp til høyre. Bli med, nå har vi muligheten til å skape en tradisjon!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest