Joggetur i Göteborg

Neida, ikke Göteborgsvarvet. Morgenjoggings! Kona overrasket med barnefri helgetur. Vi trives svært godt i Göteborg; det ligger lagelig til for hogg, det er noen førsteklasses muligheter til kaffe & for, shopping og….løping.
Noen mener det er litt tøysete å dra seg opp av en varm og luksuriøs hotellseng for å ta en joggetur i minusgrader. Vi er ikke noen. Siden vi er velsignet med småtroll hjemme, tar det mange dager å nøytralisere standard våknetid. Vi var godt forberedt, med joggesko og varme klær i bag’en for første gang til denne byen. Så når vi blir møtt av et eget joggekart på hotellrommet, da har vi egentlig ikke noen god grunn til ikke å prøve?

På forhånd hadde jeg kjapt myst på Google Maps, og kjenner jo til Göteborgsvarvet. Ikke langt unna vårt hotell ligger Slottsskogen, og det ble målet. Et par kilometer med gater, som egentlig er en godbit i denne byen, fant vi nevnte skog. Greia er at den fortjener å bli døpt om til park. Selv om det ikke fantes en grønn spire der enda, var plassen utrolig vakker, og til tider ganske trolsk. Et flott sted for oss som liker å jogge, med en super variasjon av stier på kryss og tvers, skikkelige bakker, og…andre joggere. Første tur dit møtte vi noen få, og begynte akkurat så smått å diskutere hvorfor det ikke var fler…før invasjonen kom.

Vi møtte et tog av løpere, det må ha vært kanskje 3-400. Et imponerende syn! “Jah, det är bara att henga på!” lød beskjeden. Vi takket høflig, men hadde andre planer for resten av dagen!

På veien hjem kunne vi nyte mer av byens vakre arkitektur, vi fikk også sett nærmere på Rumpa Bar(!). Vi har gjort det til tradisjon å løpe på alle steder vi besøker, man får sett plasser fra en helt annen vinkel, og i et annet tempo.

Dagen etter gjorde vi naturligvis en ny runde, og rotet enda litt mer rundt i Slottsskogen. Ingen løpearmé denne dagen, men solen strålte, og det var godt med ender, folk som løp, sto på rulleski, luftet barn og hunder og katter. Vi fikk begge litt små flashbacks til Central Park. Göteburgerne har en skikkelig juvel her midt i byen.

Husk joggeskoene neste gang!

Mafialøping på Sicilia

Som nye ektefolk tok vi turen til Sicilia – til en middelalderby på vestkysten, Trapani (overraskende nok TRA-PA-NI, ikke TRA-PAAAAANI). Tradisjon tro brukte vi beina til å oppdage de nye omgivelsene. Det ble noen gode løpeturer, mange gåturer og ekstremt mye sløving i sol og vann, is-spising og kaffedrikking, og enda mere attåt. Tipper vi gikk minst 2 mil om dagen…

Byen er ikke et typisk turiststed, dvs det var nesten bare turister fra Italia der. Rolig og hyggelig, og siesta midt på dagen pga varmen. Løping foregikk derfor på morgenen, eller utpå kvelden når det “bare” var en 27-28 varmegrader. Det gikk overraskende fint!

Noen kjappe observasjoner fra løpeturene, eller mens vi satt og glodde gatelangs med en iskald Birra Moretti i hånda:

– Veldig mange joggere hatet intenst. Tipper de alle syntes vi var noen idioter der vi spratt avgårde med våre store flir. Men joggere var det opptil flere av!
– Utstyret har litt annen fokus enn i norge. Da mener jeg alt utstyret. Her løp man i alt fra lange tights, biiiitteliten speedo, Converse All-Stars uten lisser, usannsynlige utringede sports-bh’er uten støtte osv. Ganske artig!
– Jeg løp noen ganger i Oslo Marathon-trøya. Da fikk jeg ganske mange fler hilsener fra de som ikke var posører :)
– Det gikk sport i å sykle i gågatene, langsomt, med værsting-Tour de France oppsett. Alt var riktig, bortsett fra mangel på hjelm.
– Ryktene om galskap i trafikken på Sicilia er sterkt overdrevet. Vi løp på siden av trafikkerte veier innimellom, og folk var mer hensynsfulle der enn hjemme. De klarer å gi plass til løpere og syklister selv om de holder en tirade til passasjeren sin (mora?) mens de tekster på mobilen, styrer med knærne og fyrer røyken med den andre hånda. Selv frisørdamene på Vespa tekster mobil og røyker mens de kjører forbi andre biler, uten hjelm naturligvis!
– Retro-joggesko var veldig in, så jeg kjøpte seff et par retro Nike Elite samt Onosuka Tiger (asics). Barskt!
– Det er like digg å hoppe i middelhavet som adriaterhavet etter en løpetur! Ihvertfall 200% mer digg en dusjkabinettet!
– Italiensk øl, Capuccino og is er glimrende både før og etter trening!
– Det var vanskeligere å få GPS-fix der en hjemme!

Løpeturene startet rett utenfor hotelldøra. De ble ikke så lange av flere grunner (bryllupsreise…kremt), men vi fulgte fortau, gangvei og gate langs havet noen km til vi kom til det vi trodde var en borg (som var en tunfiskfabrikk som ble bombet sønder under WW2 – det var nok kapellet som satte oss ut litt). Her rundet vi, og løp tilbake opp en slakk bakke før vi løp videre på bymuren langs havet til vi snudde der og. Dette var det eneste fornuftige. Byen ligger på en halvøy, og vi bodde ytterst. For å komme til annet terreng måtte vi bevege oss 6km gjennom den nye delen av byen, og der var det ikke like gromt å løpe sikksakk blant gatekafeer og armeer av bestemødre på handletur. For ikke å glemme solen, støvet og vinden. Men denne populære stripa ble det en del ganger i både småhurtig og smårolig tempo mens vi kunne nyte utsikten.

Tilbake til virkeligheten, jobb, og tidsklemmer. Dagens tur ble en brutal oppvåkning etter en lang sommerferie og mye sjov. Formen er ikke akkurat tipp-topp, men bånn i bøtta…som vanlig på sensommeren! Heligvis har jeg mye på programmet fortsatt, så det tar litt tid før jeg kan prøve å komme i form igjen! Massevis av unnskyldninger!

Hardkåre bakis feriejogging

Så var det ferietid! Vi valfartet med unger og venner til Danmark for obligatorisk og tradisjonell Legoland-marathon og generell slaraffen. Da mener jeg selvfølgelig ikke en løpemarathon, men jeg lover at det å prøve å henge på treåringer og seksåringer i Legoland et par dager ikke er noen spøk!

Jeg fant muligheter mellom deilig drikke og grillmat til et par joggeturer. Ved familieparken vi bodde på er det typisk dansk bondeland: flatt, skog, jorder, kartoffelutsalg og veier i alle retninger som alle virker å lede til samme tettsted/veikryss/bussholdeplass. Tøff i trynet som vanlig var jeg sikker på at jeg husket runden jeg løp der for noen år siden. Etter 8km kom jeg ut fra jordene på en motorvei, og måtte backtracke noen kilometer. Ikke at det gjorde noe – flott natur, varmt og godt, og lite trafikk. Kun noen psycho kuer. Det gir en merkverdig følelse å se 50 kuer ligge på et jorde og følge din passering med synkron hodevridning og drøvtygging. De jeg tok bilde av var også posører til de grader.

Det ble ikke noen episke treningsøkter, men hui hvor det går når det er så flatt. Jeg trodde jeg jogget rolig avgårde med mage full av spare ribs, øl og digg, men det lå godt under 5:00…

Vel hjemme etter 12 timer på reisefot ble jeg overrasket av kompiser og kidnapping til utdrikningslag. Jeg var klar for å sitte et par timer på mannstronen for å barbeide feriemagen, samt å sove ihvertfall 20 timer i strekk, men istedet ble det altså bortføring med dertil egndede aktiviteter for en som skal drikkes ut. Ved barne-tv tid dagen derpå følte jeg meg fortsatt ikke heeeelt stødig, men erfaringen tilsa at en joggetur løser slikt. Grusomt hard de første 10 minuttene, men så forsvant tømmermenn og magekramper som dugg for solen, og jeg kunne konstatere at bakis-jogging fortsatt er den beste kuren!