November = sykkelsesong?

Tredemølle, spinning, treningssenter. Regn, kaldt, vindt, mørkt – det er årets kjipe periode for oss som liker å være ute i friluft. Før hentinga i barnehagen er fullført er det så mørkt at lys og reflekser er påkrevd allerede.
Heldigvis får man noen lyspunkter (bokstavelig talt) når helgen kommer, og ikke minst hvis man har barnevakt.

Fysisk aktivitet er noe vi alle er avhengige av – noen mer enn andre. Jeg har innsett at jeg selv er en junkie, og i disse mørketider får en sjelden vitamininnsprøytning desto større effekt. Min absolutte favoritt-treningtur – om det er på sykkel eller med joggesko – er turene med kona, hvor fokus er på å ha en fin tur sammen, og pulsklokke og strava-segmenter ligger nederst i lomma.

På lørdag fikk vi muligheten, og for de som ikke har prøvd – dette er verd å kjenne på. Ungene vekker oss tidlig alle fridager (ihht barns etiske retningslinjer), etter hyggelig frokost gjør mor og far et panisk skippertak for å få huset på rett kjøl etter ukas heseblesende tempo.
Dette pågår noen timer, og – endelig – banker det på døra med en mormor som vil ha litt tid med barnebarna. Jeg vet ikke hvem som jubler mest – ungene eller oss.

Rett i sykkeltøyet, desperat etter å utnytte det lille vi har av dagslys. og ut og avgårde. Ingen planer – vi skal bare ut å sykle. Turen ble perfekt!

Riktignok var det litt mer som sto på spill. Kona hadde et fall i årets utgave av Hennesrittet hvor hun skadet kneet. Det oppsto komplikasjoner, og dermed har det vært medisiner og behandling i 4 måneder, noe som nesten har drevet henne til vanvidd. Men nå skjer det ting, kneet er samarbeidsvillig, og dermed det ble den første skikkelige sykkelturen siden før sommeren. Hva gjør man så? Jo, frykten tas ved hornene. Therese ville rett til partiet hvor hun falt, og kjøre det på nytt. De første 50 metrene inn i terrengpartiet gikk keitete og usikkert, men etter litt prating og analyse forsvant hun avgårde så gjørma skvatt til alle kanter, og det så ikke ut som om hun hadde gjort annet enn å sykle i skogen de siste månedene…

En flott tur! Sarpsborg og Skjebergmarka rocker fortsatt – måtte det bli flere solfylte helgedager med barnevakt denne vinteren!

Trening i nisselandet og media

I “avisene” på nett pushes det kronikker og artkler rundt voksne og trening. Midtlivskrise. Om vinteren er det langrenn det går utover. Sommerstid får syklistene gjennomgå. Noen av disse artiklene er godt skrevet, men dessverre er de fleste rent spekulativt provoserende humbug som avisene pusher for å skape trafikk til nettsidene sine.
Folk hopper på og kommenterer, troller og slenger med leppa. Jeg har hatt lyst til å poste både en og annen tirade, men vet at i det øyeblikket jeg surfer innom en annen side, så glemmer jeg hvor provosert jeg ble. Litt artig er det dog at noen bruker dette som debattsider for valgrie temaer – verdien i nettavisene nå er jo å lese kommentarene…

Sjekk kommentarene her som et klassisk eksempel.

Det finnes ganske mange folk i Norge som ikke tåler at andre trener. Spesielt dersom de er voksne, gjør dette mer enn middels seriøst, kanskje de til og med stiller i konkurranse.

Jeg tillater meg en monolog basert på de vanligste oppgulpene:

1: Heftig utstyr
Folk fikser ikke at andre kjøper sykkel eller ski til mange tusen – til trening. Dette er skam, unødvendig, og utstyrshysteri skjønner vi vel! Det å bytte mobiltelefon, flatskjerm, nettbrett, bil og sofa flere ganger i året er derimot helt ok. Det er like ok å ha en SUV eller fet Audi til å kjøre 2-åringen i barnehagen eller å brenne 300.000 på kjøkkeninnredning. Det er også merkelig at de fleste turgåere jeg møter når jeg er ute og løper har bekledning, sko, gadgets til et ekstremt budsjett i forhold til meg. Jeg anser meg selv som en tulling når det gjelder utstyr til løping, men når jeg ser hva folk bruker på andre ting som *for meg* er helt meningsløst så er det slettes ikke ille. Man har vel absolutt ingenting med hva folk velger å bruke pengene sine på?

2: Kondromdressen
Enough already! Folk må vel få lov til å ha på seg hva de vil når de trener! Tror at dersom ingen brukte tajts/sykkeltøy, så hadde luften gått ut av 90% av jantelovballongen. Er det ok å gå rundt med gensere og trøyer med generisk Kina-bullshit påtrykket (Genuine Authentic High School Since….blah bla), og ikke en replica sykkeluniform når man trener? Hva da med de som går på jobb eller ute offentlig med (gosj) replika-trøye av sin fotballhelt? Fotballlag? Tenk hvordan det hadde blitt på pøbben da: “sjekk han der, han tror han er Messi….og han der tror han er Zlatan….se å skriv en kronikk til Aftenposten asap!”

3: Midtlivskrise
Kanskje folk som er 40-50 som trener mye har holdt på en stund? Hvordan er det mulig å kalle det en midtlivskrise da? De begynte neppe når de var 40? Isåfall: kanskje det har noe med at man endelig er voksen, og vil få så mye ut av livet som mulig?

4: Det er gøy å trene!
De absolutt fleste som trener mye gjør det fordi de liker det. Det er så mange grunner til at trening er positivt at det er fullstendig unødvendig å begynne en oppramsing. Noen liker å løpe sakte i slitte joggebukser, andre liker å sykle med et fantastisk avansert instrument av en sykkel, andre foretrekker å tusle rundt på et treningssenter. Koden er at for mange er dette slettes ikke et pliktløp – det er noe man gjør fordi man liker det!

5: Du er et bra forbilde for familien!
Noen argumenterer at man blir så selvopptatte at man ikke gjør tradisjonelle ting med barna. Dette er ren hestemøkk.
Forskjellen på da og nå, er at vi har tusenvis av tilbud som frister, uten å løfte rompa opp en cm fra sofaen. Det gjelder, tro det eller ei, også barna. Bevisene er overalt. Publikumssvikt på alle typer sportsarrangement, kino, messer, dugnader – der hvor det var stinn brakke før. Manko på avisbud. Tomme restauranter. Det hjelper ikke å være støtteforeldre for barna på trening når de ikke vil på trening, musikkskole, speideren. De kan jo bare trykke på en knapp, så har de all aktiviteten de ønsker. Der ligger utfordringen – foreldre må ta ansvar for sine egne, og stå imot hva “alle andre” gjør. Ikke TV på rommet når de er 3 år gamle, at de skal prøve trening selv om ikke barna i gata gjør det osv. Det at foreldrene trener, viser og snakker om det er da bare flott! Eller bør man heller dra på fotballpøbben med gutta og ta noen øl 3 ganger i uka? Eller hva med “Nå må dere TI STILLE pappa skal se på Paradise hotel!”
Så nei, det bør ikke stjele tid fra hyggelige aktiviteter fra familen. Det er masse uhyggelig tid man heller kan bruke (sykle til jobben, droppe TV, stå opp litt tidligere…) Den gylne middelvei rocker! Blide foreldre = bedre familie.

6: Staten anbefaler en halvtime om dagen.
Tror folk ikke skjønner hva dette innebærer. For meg som liker å løpe tilsvarer det 5-6 km jogging hver dag hele året. Så pr def kan jeg løpe to halvmarathon i uka, og fortsatt ligge på statens anbefaling. De fleste jeg snakker mener jeg er litt sprø som løper så mye. Men følger kun statens anbefalinger. Tygg på den.

7: Helsa!
Her er media flinke til å fortelle at du helt sikkert DØR hvis du trener. Det er jo opptil flere som gjør det hvert år!
Altså….bli for all del sittende i sofaen eller bilen. Du må ikke trene for å prøve å vinne din aldersklasse på Ironman, men uansett tviler jeg veldig på at så mange er i stand til å trene seg selv ihjel.

8: Det er sosialt!
Treningen gjør at man blir kjent med nye mennesker – med felles interesser og mål. Husk også at selv om det er lett å tro det, er neppe treningen alt i livet for personen du møter med tunga på tørk. Akkurat som for deg, har de sikkert mye annet som inspirerer og gir piff til hverdagen.

Hmm. Jeg kunne holde på å debattere med meg selv i evigheter her kjenner jeg. For all del, for noen ytterst få går det kanskje litt langt. Det gjør det kanskje når det gjelder andre ting i livet også uten at man skal disses offentlig for det.

Mvh, etc,
Stolt endorfin & adrenalinjunkiepappa som skal ta en løpetur på tredemølla iført kondomdress for å feire dette innlegget!