Blåløypa Kurland – Holen – Bakkeli: en super stitur

Skal du ut på luftetur i Sarpsborg? Da kan denne sløyfa anbefales!
Dette har vært min favoritt på mang en søndags morgen – året rundt egentlig. Spesielt for å kurere eventuell hodepine fra sene lørdagskvelder. Du beveger deg gjennom vakker natur, stort sett alene. Er dagen ekstra fjong, som i dag, kan du møte andre turgåere. Er dagen litt mindre solrik er det gjerne elg og rådyr som okkuperer området.

Klemt mellom Tunevannet og Maugestensveien finner du det de fleste lokale kjenner som Sarpsborgmarka. Mot Kurland går en ca 5 km lysløype som er veldig populær. Er du ute etter litt mer fred og utfordringer anbefales blåløypa. I morges hadde jeg selskap av løpekollegaer Renate og Fredrik. Vi skulle ut på en rolig tur og bare nyte denne kanonflotte dagen. Det var et par minusgrader, sol på himmelen og frost på bakken. Helt perfekt!

Turen begynner ved p-plassen for lysløypa. I stedet for å velge den brede sti, plukk en av de mindre. Fiskedammene krysses på brua (pass på, den kan være skummelt glatt), og så følger du stien langs med vannet. Deretter er det bare å følge de blå merkene på trærne videre. Det går oppover, og snart krysses den korte sløyfa i lysløypa.

Videre oppover, over appelsintoppen (fjell), og etter et par km er du ved det øverste punktet på lysløypa. Her er det en liten rasteplass, og et kart du kan myse på om du allerede har gått deg vill. Du fortsetter rett frem på stien, og litt senere holder du til høyre når stien deler seg. Derfra er det ikke mange alternativer – det er bare å følge stien, og nyte freden. Løypa går gjennom myr, over fjell, og er småkupert hele veien. På det høyeste punktet er utsikten helt nydelig (bortsett fra de hersens høyspentkablene…) og du kan se Varteig i det fjerne. Derfra er det ned i en veldig Harry Pottersk skog til du kommer til krysset før Holen. Her er et nytt skilt, og da løper du parallelt tilbake i samme retning. Følg stien til du kommer til jordene – og her må du dessverre løpe over jordet (om det ikke er sådd, naturligvis). Hold til venstre, og i enden av jordet fortsetter stien.

Snart går den over på traktorvei. Følg på, og du får Tunevannet på høyre side. Stien fortsetter gjennom skogen rett frem, og du kommer ut på Bakkeli. 50 meter lengre ned kan du ta til venstre gjennom skogen og opp til lysløypa like ved Sol-hytta.

Om du skal gå eller løpe – ha på deg sko som tåler gjørme og vann. Det er et par myrhøl og bekker du må over, og på en løpetur blir du bløt om bakken ikke er gjennomfrosset. Det går også utmerket an å sykle denne sløyfa, selv om du må av på noen litt for utfordrende crux. Men kjør for all del med grove dekk og en sykkel som er god i skauen! Turen egner seg veldig godt til å spasere, men er såpass teknisk at du bør være klar for litt manøvrering, og være vant til å ferdes i marka. Ta gjerne med hunden!

Selve sløyfa er ikke mer enn ca 7.5 km, men det er ikke en rask sløyfe. Her er kart!

 

 

Søndagstur med feilskjær

Løpetur i dagslys FTW! Lenge siden sist nå. I dag kunne jeg enten løpe i relativt fint vær, lyst og vindstille, eller vente til etter får-i-kål hos svigers. Basert på tidligere erfaringer fra å ha løpt med nettopp denne nasjonalretten i systemet var valget enkelt. Når jeg tenker på det er det vel bare gravlaks og pinnekjøtt som er værre å kjenne smaken på etter noen km!

Hodet bestemte seg før beina i dag: rundt Tunevannet på asfalt, normalt sett 14km for den korte varianten. Det gikk greit avgårde, men dessverre klarer jeg ikke å løpe i riktig tempo alene. Fokus var tid jeg løp, ikke hvor langt. Allikevel ble de første 5km gjort unna med under 5 blank i snitt – definitivt ikke planen. I tillegg valgte jeg den lange veien, og ikke klippe over jordene via Holleby. Jeg konset det jeg kunne på å roe ned, men det gikk jaggu ikke spesielt lett. Etter en drøy mil så jeg skilting til blåløype jeg ikke hadde prøvd før – ved skytebanen. Jeg har prøvd å følge løypene fra selve skytebanen oppover i skogen på sykkel, og det var ikke spesielt vellykket. Etter et par km rett oppover i gjørme endte jeg på en holme med 30m rett ned i alle himmelretninger, og måtte snu. Det gikk ikke bedre denne gangen heller. Etter 5-600m meget vått, glatt og bratt blåløype fant jeg ut at denne stien sannsynligvis møtte den jeg prøvde meg på sist, og den gikk i feil retning: dit jeg kom fra. Legendene vil ha det til at det går en blåløype fra KPS-bygget (Electrolux, Husquarna etc) og innover, men jeg har aldri funnet den.

Det var skikkelig oppover, og siden jeg hadde familieagenda om ikke så lenge fant jeg det best å gjøre helomvending. Med søkk våte sko, og tær som begynte å gnage mot skoen via gørrete sokker fikk jeg endelig tempoet ned noe. Strabasen i skogen lot meg også få kjenne hold, men det løsnet greit etter iherdig pustetriksing. Det som funker mot hold for meg er å tømme lungene skikkelig, blåse ut til jeg blir blå i fjeset noen ganger, og så passe på å puste skikkelig. Hold kommer gjerne når kondisen er mer slitne enn beina, og hvis jeg drømmer meg for langt bort eller ikke finner noen rytme. Ikke noe problem å ende i drømmeland med god musikk på øret, og vakker natur overalt!


Turen rundt vannet er asfalt, og det er ikke mye trafikk (bortsett fra de gangene jeg prøver å ta bilder naturligvis…). Det var ganske fristende å hoppe i sjøen et par steder inntil jeg kom meg ned til vannkanten og fant et tjukt lag med knallgrønne alger.  Avslutningen på runden er flott – på gangvei forbi Tune Kirke og badeplassen. Her måtte jeg løpe spissrotgang mellom en svanefamile med 3 unger på vift, og etterhvert traff jeg naboen på sykkel, så vi rakk å slå av en prat mens jeg slo ihjel de siste kilometrene.

En flott tur på drøye 18km, hadde jeg hatt tid skulle det ha blitt mer, men jeg er kjempefornøyd med å endelig få inn en slags langtur! Uka ble veldig bra – over 60km er det lenge siden jeg har klart på 7 dager!

Sosialpass i morgen!