Blåløypa Kurland – Holen – Bakkeli: en super stitur

Skal du ut på luftetur i Sarpsborg? Da kan denne sløyfa anbefales!
Dette har vært min favoritt på mang en søndags morgen – året rundt egentlig. Spesielt for å kurere eventuell hodepine fra sene lørdagskvelder. Du beveger deg gjennom vakker natur, stort sett alene. Er dagen ekstra fjong, som i dag, kan du møte andre turgåere. Er dagen litt mindre solrik er det gjerne elg og rådyr som okkuperer området.

Klemt mellom Tunevannet og Maugestensveien finner du det de fleste lokale kjenner som Sarpsborgmarka. Mot Kurland går en ca 5 km lysløype som er veldig populær. Er du ute etter litt mer fred og utfordringer anbefales blåløypa. I morges hadde jeg selskap av løpekollegaer Renate og Fredrik. Vi skulle ut på en rolig tur og bare nyte denne kanonflotte dagen. Det var et par minusgrader, sol på himmelen og frost på bakken. Helt perfekt!

Turen begynner ved p-plassen for lysløypa. I stedet for å velge den brede sti, plukk en av de mindre. Fiskedammene krysses på brua (pass på, den kan være skummelt glatt), og så følger du stien langs med vannet. Deretter er det bare å følge de blå merkene på trærne videre. Det går oppover, og snart krysses den korte sløyfa i lysløypa.

Videre oppover, over appelsintoppen (fjell), og etter et par km er du ved det øverste punktet på lysløypa. Her er det en liten rasteplass, og et kart du kan myse på om du allerede har gått deg vill. Du fortsetter rett frem på stien, og litt senere holder du til høyre når stien deler seg. Derfra er det ikke mange alternativer – det er bare å følge stien, og nyte freden. Løypa går gjennom myr, over fjell, og er småkupert hele veien. På det høyeste punktet er utsikten helt nydelig (bortsett fra de hersens høyspentkablene…) og du kan se Varteig i det fjerne. Derfra er det ned i en veldig Harry Pottersk skog til du kommer til krysset før Holen. Her er et nytt skilt, og da løper du parallelt tilbake i samme retning. Følg stien til du kommer til jordene – og her må du dessverre løpe over jordet (om det ikke er sådd, naturligvis). Hold til venstre, og i enden av jordet fortsetter stien.

Snart går den over på traktorvei. Følg på, og du får Tunevannet på høyre side. Stien fortsetter gjennom skogen rett frem, og du kommer ut på Bakkeli. 50 meter lengre ned kan du ta til venstre gjennom skogen og opp til lysløypa like ved Sol-hytta.

Om du skal gå eller løpe – ha på deg sko som tåler gjørme og vann. Det er et par myrhøl og bekker du må over, og på en løpetur blir du bløt om bakken ikke er gjennomfrosset. Det går også utmerket an å sykle denne sløyfa, selv om du må av på noen litt for utfordrende crux. Men kjør for all del med grove dekk og en sykkel som er god i skauen! Turen egner seg veldig godt til å spasere, men er såpass teknisk at du bør være klar for litt manøvrering, og være vant til å ferdes i marka. Ta gjerne med hunden!

Selve sløyfa er ikke mer enn ca 7.5 km, men det er ikke en rask sløyfe. Her er kart!

 

 

Bevar marka i Sarpsborg!

Bygge vei og hus? Ikke her!
Bygge vei og hus? Ikke her!

Et par steinkast unna huset mitt finnes en av de viktigste grunnene til at jeg valgte å bosette meg i Sarpsborg: marka. Mellom hus og veier finnes et lite stykke frihet. En lysløype på snaut 5 km hvor man alltid møter folk – på løpetur, gåtur, luftetur med hund, barn, familie.

Flere barnehager har sine egne leirplasser. Idrettslag har treningsområder. Orientering. Blåløyper for de eventyrlystne både til fots og på sykkel. Langrennsspor om vinteren. Vi har fiskedammene, Appelsintoppen, Dødsbakken. Idylliske broer. Rasteplasser. Fenomenal utsikt. Rådyr, Elg, frosk, fugler. pinnsvin, rev. SOL-hytta.

Har du tid kan du bevege deg gjennom perfekt skog i timesvis, helt ut til Trøsken og Jelsnes.

Enkelt oppsummert er Sarpsborgmarka for meg og familien opplading og glede, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville være å ikke ha den som nabo.

Utrolig nok er det krefter som vil ha det annerledes. Det er alvorlige og nærliggende planer om å ta fra oss dette, og erstatte det med hus og veier. Gevinsten er kortsiktig.

Jeg er som nordmenn flest ikke noen ekstrem type, men må det til så er jeg klar for å lage leven. Dette må stoppes!

Første trinn for dere som leser bloggen – bli med i aksjonsgruppa på Facebook! Spre budskapet!

Muggen løpetur på et sølvfat…

Søndag og fri – alle barna booket i bursdag, sol og perfekt vær, masse ny musikk på iPod’en…jeg hadde 3 hele timer å slå ihjel. Løpetur!! Hva kunne gå galt?

Topp motivert pakket jeg på meg drikkesekk med litt ekstra tøy, sportsbar og fulladet kamera, og zoomet ut av døra. Det tok 1 skritt før jeg måte stålsette meg. Høyre skinke og bakside lår var stivt som betong, har nok en liten strekk her ja. Men sånt pleier å forsvinne så snart varmen kommer, så det var ikke så mye stress. Måtte konse litt på å ikke løpe fremoverlent i 45 grader pga sekken, det gikk også greit. Men så var det pulsen da. Totalt på bærtur igjen dessverre, og bein og pust var ikke spesielt interessert i atletiske utskeielser i dag.

Ambisjonen om en episk langtur ble kjapt nedjustert til en tur rundt Tunevannet. Etter 3 km ble nevnte skjema tatt opp til revisjon. I dag funket det bare ikke.

AAAAGHHH! Det er ingenting så irriterende som at alt er 100%, og så vil bare ikke skrotten være med på dette!

Etter 5,5km var revisjonen ferdig, og istedet for lang sløyfe skulle jeg løpe grusveier over jordene og ut ved Holleby skole – da ville jeg spare et par km.

Etter 500m oppover på nevnte grusvei kastet jeg revisjonen over skuldra, ga opp alle tanker om tempo, langtur, puls, dagsform etc. Denne turen måtte reddes! Frem med kamera, ned med skuldrene. Stopp. Titte litt rundt. Puste dypt. Knipse noen bilder. Finne Zen.

Så videre i nesten komatose-tempo, og inn blåløypa. Den er OPPOVER og TEKNISK herfra et par-tre km før den møter lysløypa, men den er rett og slett spektakulær når været er så bra. Jeg diltet gjennom skog, myr og mellom røtter som en trøtt elg i tights med krampe, og stoppet ofte og tok bilder. De nye Triumph 9 skoene fikk sine første plump i myr, og de er virkelig godt ventilerte (et par dråper svette som lander på skotuppen kjenner du med en gang). De blir supre til turer på varme sommerdager!

Ganske snart var det slutt på hat og fortvilelse, og løpefreden satt inn. Hodet fikk slappe av, jeg nøt ny musikk (fant en nettside med liste over all musikken som har blitt brukt i TV-serien “Supernatural” som vi ser på DVD i disse dager, masse tøff gutterock!), og ble etterhvert ganske så fornøyd.
Vel hjemme kunne jeg konstatere at jeg fortsatt har mer enn snev av siiiiik i kroppen, og at det kanskje er smart å trene alternativt noen turer. En drøy mil som i dag, tross ulendt og tøft terreng, spiser jeg vanligvis som dessert eller apferitif. Ikke i dag, gitt!

Men før alternativ trening påbegynnes er det skravleløpepass med gjengen i morgen!

Blåløypa fra Kurland: stiløping på sitt beste!

Litt Sarpsborg-reklame skader ikke! Bare 500m fra døra vår ligger lysløypa på Kurland, og her er også porten til masse stier og skog. Blåløypa er ok til sykkel, men kanskje vel teknisk for de fleste, men den er fabelaktig for en god dose terrengløping.

Dagens morgentur startet rett i blåløypa fra parkeringsplassen for lysløypa. Herfra er det ganske barsk sti oppover til man er på Appelsintoppen, da krysser man lysløypa for andre gang. Her er det også et kart man kan avstemme mot før turen fortsetter inn i de dype skoger. Løypa er godt kupert, og man får oppleve både tett skog, nakent fjell, myr, gjørme, røtter, skjemmende kraftlinjer og rådyr. I dag var det perfekte forhold da bakken var delvis frossen, så de to-tre myrene som må forseres var ikke modne heldigvis.

Det er stort sett lett å følge løypa. Første halvpart følger man retning Holen, og det er godt skiltet der løypa går parallellt tilbake. Det er mulig å fortsette i retning Holen også, og videre mot Trøsken. Her pleier jeg å velge den alternative løypa. Etter et par km etter Holen kommer man til et jorde, det er litt knotete å følge løypa her etter at skogen har blitt hogget, men det er grei blåmerking videre i retning lysløypa igjen. Her velger jeg istedet å følge jordet videre, og kommer etter noen hundre meter jordeløping til en traktorvei. Man kan prøve å løpe stien gjennom skogen samme strekning, men da anbefales medbrakt machete.

Videre følger jeg traktorveien til jeg er ved en tarm av Tunevannet. Her svinger det sti inn ved enden av jordet, bratt oppover i skogen. Herfra og inn er det lett å følge merkingen til man kommer ut på Bakkeli. For å komme tilbake til start kan man enten løpe gangsti til man passerer SOL-hytta, eller løpe inn i skogen igjen til venstre for å møte lysløypa. Da blir det backtracking ca 1km for å komme inn på Lysløype-loopen.

Turen er i underkant av en mil, med kraftige høydeforskjeller – så bli kjent med turen før du prøver å løpe fort. Det bugner av fantastiske muligheter for å ta en piktoresk piknikk, men å dra unger rundt hele løypa er nok vel optimistisk dersom du ikke har med telt og sovepose. Jeg anbefaler å bruke terrengsko som tåler vann, samt lange tajts om sommeren pga skumle monstre som lurer i lyngen, pluss delvis ekstrem fare for brennesle. Har du elg & rådyrskrekk, ta med hagla.