Om bloggen

God dag!

IMG_5505Jeg er en mannlig 1973-modell som gradvis fikk løpedilla etter at jeg ble pappa for første gang, og ble sympatigravid. Har tidligere vært glad i å sykle MTB, men løpingen kom nok som et sjokk på mange, ikke minst meg selv. Har holdt det gående relativt aktivt siden 2005, og løper både i snø, storm og sol – primært i Sarpsborg og omegn, men også på mer eksotiske lokasjoner dersom jeg husket å ta med joggesko. Debuterte i løpekonkurranse med Oslo Marathon (skikkelig Marathon, ikke late som…) i 2010.

Etter en talentløs episode vinteren 2012/13 hvor jeg tryna 25m fra stuedøra på is, fortsatte å løpe langtur, og dro på meg en kjip kneskade tok jeg frem sykkelen for å bedrive alternativ trening til løpinga. I løpet av kort tid kom sykkel-lykken fra barndommen tilbake, og jeg ble hekta. Meldte meg inn i den lokale sykkelklubben, og var med på fellestrening. Oppdaget sti, men fikk ikke nok, så oppsøkte stimiljøet i Fredrikstad hvor jeg fikk en åpenbaring. Siden den gang har det gått slag i slag, og jeg bruker 5-12 timer i uka på sykkelsetet, gjerne på en eller annen sti av type “her er det vel umulig å sykle”. Det har stort sett blitt én ny sykkel hvert år, helt til min bedre halvdel sa stopp. Pr April 2016 har jeg en “lett stisykkel” – dvs 120mm fulldemper med diverse modifiksjoner, og en rittfulldemper. Jeg har rukket å eie en lett race-hardtail, samt en endurosykkel i løpet av de siste årene, men ble ikke helt kompis med noen av de.

Jeg sykler ute hele året, noen ganger også inne på rulle hvis logistikken tilsier at jeg helst ikke bør ego-trippe enkelte kvelder. Nå er jeg ikke en ren Bamsemums-spisende stisyklist – jeg er med på det meste av terrengsykling, og tåler både høy puls, lav puls, ren cruxing, gjørme, enduro, asfalt og grus. Drømmeturen er en skikkelig langtur på sti i lapskaus-tempo, gjerne heldags, med innlagte kaffe & matpauser, og trivelig selskap.

Syklingen foregår hovedsakelig i Sarpsborg med omegn, og i Kongsberg hvor familien nettopp har anskaffet en liten hytte for sjelefred og utendørsaktivitet. Jeg er så heldig at både kone og barn setter pris på syklingen, så ofte er vi sammen på tur.

Det er trening for både hjerte, (smile-)muskler og teknikk i “sesongen” med den lokale sykkelklubben, og jeg kjører noen ritt hvert år. Fast på programmet de siste årene har vi Terrengsykkelrittet, Skjebergrittet og Grenserittet – alle av forskjellige grunner. I 2016 blir dette utvidet med Offroad Valdres 150 – et lagritt i spennende omgivelser, samt Ultrabirken, og kanskje noe annet om tiden strekker til.

I 2016 prøver jeg etter et par-tre bloggfattige år å gjenopplive bloggen. Det er ikke noen spesielle baktanker med dette enn å spre sykkelglede, og da spesielt den som foregår i terrenget. Kanskje jeg har noen erfaringer som andre kan dra nytte av også.

 

Jeg har avlagt ed om å skrive rett ut hva jeg mener om ting – er du ikke enig med meg kan du enten gjøre ingenting, du kan fyre av et massivt verbalt angrep i kommentarfeltet, eller kanskje tipse meg om noe bedre, verre eller noe jeg bare gjør feil?

Hvis du syntes det er skummelt å legge igjen en kommentar her så alle ser den, kan du alternativt sende en mail til hallo@springe.no

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

4 thoughts on “Om bloggen”

  1. Hei,

    Ser at du har hatt en Merida tredemølle i noen år. Er du enda like fornøyd med tredemøllen? Virker den solid (jeg er 70kg)? I hvor store hastigheter er den solid?

    Håper på savr :-)

    1. Hei Øyvind!
      Ja, ikke hatt noen som helst problemer med den, og den er fortsatt i bruk flere ganger pr uke. Jeg er 80 kg, og det går helt fint å kjøre den på maks. Det er ikke det tekniske som svikter, for å si det sånn :) Jeg er sjelden over 15 km/t da jeg ikke har så mye plass rundt mølla til å ramle/hoppe av. Vi bruker alle sammen lettvektssko med lite demping på den da den gir mye demping i seg selv. Virker som et solid og bra sammenskrudd produkt.
      Eneste jeg har å utsette på den som nevnt er at den bruker litt tid på å øke/senke fart. Ikke noe dramatisk, og ikke noe spesielt tregere enn andre møller jeg har prøvd. Og den er TUNG og vanskelig å håndtere, heller ikke unikt, men bruker ikke mye plass når den er først satt opp og løpebanen er vippet opp.

  2. Takker for svar :-)

    At den er tung og solid er jo bare et pluss, utenom når den skal bæres inn!

    Hvordan er det med underlaget? Står den på en gummi-greie? Hvordan fungerer det? Bråker den mye?

    1. Ja, den står på en sånn puslespill-matte jeg kjøpte på xxl. Vi har den i 2.etg, og eldstemann har rom rett under, og det plager ikke han. Det høres jo, spesielt når det er tempoøkt på gang, men når kona løper høres det nesten ikke før man er inne på rommet. Har nok litt å si hvordan huset er bygget tipper jeg, og hvor mye man tramper:)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *