Behind the Scenes på fotoshoot

Et sted ved Iddefjorden, i Haldens bratte og mørke skoger. 7 atleter, massivt støtteapparat, og undertegnede. Noen ganger er det gromt med overtid!

Vi har på min arbeidsplass vært så heldige å jobbe tett på det som har vært Team Sepura i den tid det pågikk, og når det ble flagget et nytt prosjekt var vi ikke vanskelige å be. Sepura XC Superior er et splitter nytt UCI-lag innen terrengsykling. De stiller med fremadstormende ryttere både på rundbane (typisk en løype på 3-4 km med masse coole hindere som kjøres i ca 1.5t) samt på maraton (fra A til B, tenk Grenserittet eller Birken).
De har med seg proffe folk i støtteapparatet, og rytterne er for det meste unge og lovende østfoldinger, samt noen garvede med masse batteri – og ikke minst ekstremt høy verdi som mentorer. Det handler om å bygge et lag, hvor alle er med på å drive det fremover.

Vi skulle gjøre en fotoshoot – men pga komplikasjoner ble denne tilslutt gjort 2 dager før kick-off for prosjektet. Regn og mørke skapte en utfordring denne ettermiddagen, men jeg hadde fått med fotograf (og Norseman ++) Marius Wallin, og regnet med at vi skulle få til noe barskt uansett.

Etter å ha forsert diverse steinrøyser med tungt og lite bærevennlig foto- og lysutstyr sendte vi rytterne på kryss og tvers ned stier og opp heng mens vi planla vinkler og lyssetting, og tråklet oss gjennom min relativt lange liste med motivene jeg skulle ha. Dette var første gang hele laget var samlet, alt var nytt. Sykler, bekledning, terreng…og så ble stakkarene sendt rett inn i PR-tortur !

Fotograf Marius Wallin på i en av mange skumle vinkler...
Fotograf Marius Wallin på i en av mange skumle vinkler…

De første turene ned stien var det litt usikkerhet å spore – kanskje ikke så rart, da vi ikke lot de prøvekjøre før det var “Lights! Camera! Action!”.
Men etterhvert tok instinktene over, og alle sammen var i sitt ess. Det ble tatt noen hundre bilder i løpet av kvelden, og det ble mer og mer skummelt både for de som skulle sykle på kryss og tvers, samt for fotografen og lys-slaver…men resultatet ble fett!

...og slik kan det se ut når en dyktig fotograf fanger øyeblikket!
…og slik kan det se ut når en dyktig fotograf fanger øyeblikket!

Når vi var ferdig i skauen fikk vi hele gjengen opp i en seig grusbakke. Da var det bekmørkt, så vi satt mange tusen lumen midt i synet på de, og kommanderte de opp og ned bakken…igjen og igjen..og når jeg var klar for å legge meg ned å dø pga kalde føtter, da ba vi gjengen kappkjøre opp bakken for å få de siste actionbildene. Det var som å slå på en bryter! Fra å være en småpratende, sosial og hyggelig gjeng ble alle forvandlet til konkurransemonstre som skulle FØRST opp. Helt utrolig etter å ha dillet rundt i skauen i 5 timer. Vanvittig flott å se!

Opp...opp..smil pent...etc
Opp…opp..smil pent…etc

Etter noen sene netter/tidlige morgener ble alt sydd sammen til en skapelig hjemmeside med mer for laget. Jeg kommer til å jobbe videre med de i tiden som kommer, og gleder meg stort til å følge et profflag så nært fra starten av. Kanskje jeg får sneket meg med som baktropp på noen treningsturer også…

Mer om laget kan du lese på www.sepuraxc.no

Komme i god form? Prøv skauen på sykkel.

Det er hardt å løpe. Man får aldri hvilt, beina må jo stadig fly att og fram. Kan det bli verre?

Ja! Løping er stort sett en monoton øvelse, og det er kondisen som er alfa & omega. Naturligvis skal resten av kroppen tåle mishandlinga, men stort sett går det på å mentalt dytte seg selv lenger enn det man skulle tro var mulig – for så å finne ut at det var helt greit liksom. Pulsen er stort sett stabil – løper du fort eller motbakke, så kan du ha kontroll, om pulsen er høy eller moderat.

..det å gå på trynet er også en del av moroa man sjelden opplever på en løpetur
..det å gå på trynet er også en del av moroa man sjelden opplever på en løpetur

Likeså på sykkel – om underlaget er greit og monotont. Men – i løpet av dette året har jeg begynt å sykle med en gjeng som trives best i skogen. Da snakker vi ikke grusvei eller lysløype, men på stier hvor man ikke skulle tro det var mulig å sykle. For min del var det mye dytting/løfting/banning/klatring og tryning innledningsvis, men etter terping, tips og sogar et kurs begynner det å komme seg. Jeg kommer opp og ned og over mange ganske så dramatiske hindre. Kanskje ikke så fort eller stilig, men dog….fremskritt.

Poenget er at det er hinsides hardt. Når jeg løper kan jeg bestemme meg for å ta en rolig tur – uansett terreng (innenfor normal løping naturligvis), og klarer det helt greit. Selv om det er skogssti. Men på sykkelen går det ikke an å ta en rolig tur når det man helst vil er å sykle sti. For å i det hele tatt komme frem må man bruke så mye energi at pumpa må levere pronto.

Jamfør rolig stitur:

stitur

 

Denne turen var 30% rolig transport til og fra skauen. Resten var kos. Allikevel foregikk mye i sone 3, og jeg var en god bit inne i sone 4 også.
Skal du opp en kneik koster det masse guffe, og du får ikke muligheten til å trille litt etterpå for å hente deg inn igjen. Da må det stoppes – og det er selvfølgelig lite aktuelt. Begynner du å sløve ender det – for min del ihvertfall – ofte med en tur på trynet fordi man ikke taklet en rot som man burde.
Sykles det skau er konsentrasjon og teknikk påkrevd, hele tiden. De to henger sammen med innsatsen. Altså – ikke mulig å slappe av! Det krever eksplosiv styrke, utholdende styrke, kondis, teknikk og mental styrke å sykle brukbart i skauen – uansett tempo. Intervaller enten man vil eller ei – for hele kroppen.

Grovt skyts: Jeg har handlet skikkelige stidekk for å kompensere for manglende teknikk. Det hjalp!
Grovt skyts: Jeg har handlet skikkelige stidekk for å kompensere for manglende teknikk. Det hjalp!

Løpeformen min var/semi-er helt ok, jeg kan løpe noen timer i sub 5-tempo, men når jeg kommer sammen med gjengen og sykler 4km rundbane i skauen er jeg laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt etter. De flyr gjennom løypa som om de skulle vært aliens, mens jeg svetter, peser og stresser meg gjennom i et fåfengt forsøk i å holde følge.

Ekstrem kudos til de som sykler fort i skau, dere er mer maskiner enn sykkelen!