Abstinens, ned- & sosial oppløpetur

Endelig! Fikk helt abstinens av å måtte stå over mandagsturen – og var ultraklar for å springe litt i dag. Jeg begynte å bli ganske gretten pga mangel på å trampe svett gjennom gatene i glorete farger! Løpekompis Hanne R var også klar, og Onsdager er mine dager.

Aber: Ungene har sørget for svak lading av batteri da de nekter å forlate sommertid. Dermed fikk far ca 4 timer Ole Lukkøye i natt før oppvåkningen skjedde brutalt 05:00. Ut bar det i yr med tynn regnjakke og litt varme klær. Det skulle vise seg å bli skivebom, fordi det selvfølgelig ikke regnet, og det var slettes ikke kaldt heller.

De første 5km gikk greit selv om pulsen min var på trynet – kanskje et forsøk på å fortelle meg noe om sofa, digg (vin?) og film i dag istedet for dette løpemaset? De neste 5 var nemlig urk – veldig svett og varm sådan. Hadde det ikke vært for at jeg skulle møte Hanne for sosial-løping hadde jeg nok jogget rett i dusjen. Heldigvis hadde Hanne også en sånn dag hvor bein og pust var under par. Jeg tok en kjapp tur hjemom og fikk av våte/tette/varme plagg, og bedre alternativ ble montert. Så forsvant vi avgårde så løvet blafret rundt om i en mørk, men høstvakker Sarpsborg by, tidvis opplyst av blitz fra mitt kamera der jeg forgjeves prøvde å få noen bilder av hvor flott det var. Bildene blir jo bare av min egen puste-tåke. Må finne et kamera bedre egnet til slikt!

Skravlinga stilnet hen i oppoverbakkene, men snurret videre så snart det flatet ut.

Hanne valgte naturligvis også å løpe der hvor det bratteste bakkene er, litt sånn for å fortelle beina sine hvem som er sjef antar jeg. Det må til og takk skal du ha!

Selv om hverken ben eller pust ville i kveld, ble det som forventet en bra tur – jeg har fortsatt ikke opplevd at en løpetur har blitt dårlig sånn summa sumarum! Gleder meg allerede til neste sosiale springe-event!

Lysløypa, Kurland, Sarpsborg – 4.7km

Brukbar utsikt fra det høyeste punket i lysløypa - enda bedre når det er fint vær naturligvis, og hvis fotografen har talent.

Mang en Sarpsborgianer har tilbrakt en ettermiddag i den gromme lysløypa på Kurland. Den er brukbar året rundt, og er det nok snø kjøres det gode langrennsspor der (og sjefsbra akebakker med HOPP!).

Løypa er godt kupért, den har en kort sløyfe (1.9km), en lengre sløyfe (4.7km), og mange kilometer med blåløype, stier og annet snacks tilkoblet. Flere fine rasteplasser, et hyggelig tjern, kart og grei skilting. Den vedlikeholdes bra – nedblåste trær og gørrete partier blir utbedret kjapt. Lysene er det ikke like bra med – det kan gå lang tid mellom pæreinspeksjon.

løypeprofil-lysløypa-kurland
Grønn strek = høydeprofil. Blå strek = "farta" mi. NB - de første 550m er hjemmefra og til start på løypa.

Når det ikke er snø befolkes området mest av gående – gjerne bestående av voksne damer 3-4 i bredden. Mange er flinke til å gi plass til andre (de hører da et tydelig “Takk skal du ha!” fra meg), noen SKAL GÅ RETT PÅ SAMMA HVEM DE DØNNÆR PÅ. Ellers er det ofte folk med hund ute (Onsdag kveld er veldig poppis), men her er det finfin oppførsel. Jeg har ikke hoppet over så mange hundebånd/hunder/hundeiere.
Du kan også møte Bergsvingen barnehage på tur, de har noen kule leirplasser i skogen. Sjelden møter du en syklist (det er jo voldsomme diskusjoner rundt hvorvidt sånt ikke er livsfarlig naturligvis – spesielt dersom syklisten er antrukket trange plagg i sterke farger), men det er ihvertfall tillatt…

Bare pyser løper lysløypa mot klokka!

Dersom du kommer til Kurland i fallskjerm, ser løypa slik ut (minus den røde streken og sånt)

Og så er det mange som løper – begge veier, selv om den riktige veien naturligvis er med klokka. Da får man nemlig etter ca 500m en skikkelig bakke som varer ca 400 meter (bare pyser løper andre veien). Denne er småtrøblete på langrensski, og en skikkelig utfordring for løpere og barnevogner. Tar du for hardt i får du aldri igjen pusten, er du for slækk blir det dårlig rundetid. Jeg holder alltid igjen så ikke pulsen blir helt komisk. Herfra fortsetter det opp/ned/høyre venstre, før du havner ned i et søkk og får nok en bakke, med nesten like mye stigning, men fordelt litt annerledes. Den kommer nenlig i 2 bolker. Resten av runden er fortsatt opp/ned/høyre/venstre, men ikke så veldig dramatisk.

Den siste delen av løypa består av en moderat slakk nedoverbakke, og en “slette” fulgt av en kort men brutal stigning. Glimrende parti for en langspurt.
For langrenn og sykkel er løypa mor-slit-som, men man bør akte seg vel for nedoverpartiene. Skulle du tryne/vele ut av løypa står granleggene tett. Jeg har testet disse noen ganger, og de er akkurat like harde som de ser ut…
Overtråkkere bør også være obs, spesielt etter hardt vær, da kan mye stein og røtter dukke opp i fjæra. Underlaget er en blanding av subbus, bark, stein, sand, fjell – det meste. Mykt og fint stort sett!
Du løper (ha-ha.) også stor risiko for å bli skitten, så ikke bruk pensko!

Slik kommer du dit:

Kjør til Sarpsborg. Spør noen om veien til lysløypa.
Alternativt, se kart her på Garmin Connect ->
Slik så det ut da Google-bilen kjørte forbi:


Vis større kart
Parkeringsplassen. Løypa begynner og slutter ved skiltet (kartet) til venstre. Husk at en runde begynner og slutter på samme sted, og nei – den er ikke 5 km :)

Trener du på omveier?

Tenker du noen gang bevisst på hvilket spor du velger på din treningstur? Har du sett hvordan proffsyklister, racerførere, slalomkjørere osv kutter svingene?
Det er mange gode grunner til å velge riktig spor gjennom terrenget!
Når jeg skal løpe hardt eller sykle fort (dvs en skikkelig økt, skjer kanskje litt sjelden….) så er jeg veldig bevisst på sporvalget. Ved å velge riktige spor gjennom svinger kan jeg holde høyere fart på sykkelen, og ha bedre kontroll. Når jeg løper har jeg ikke så mye fart at det egentlig spiller noen rolle – men en viktig effekt av å velge riktig spor også når du løper, er at veien faktisk blir kortere. Tenk deg at du løper en sløyfe på 1km. Dersom du ved å velge idealsporet rundt hele løypa fremfor å løpe midt i stien sparer 20 meter, så sparer du faktisk 200 meter på mila. 400 meter på halvmaraton. Nesten 1 km på en maraton…

Sporvalg på sti
Til venstre: sløvt spor. Midt i løpya. Til høyre, optimalt: kortest vei (løping), best fart (sykkel)

Jeg har også det å kjøre racerbil som hobby, og det er herfra dette med sporvalget kommer. Det er nesten like viktig i alle idretter hvor man forserer svinger. Det er lett å lære, og egentlig ganske så naturlig for oss late mennesker: finn den retteste, slakkeste linjen gjennom svingene, og følg den. Det blir naturligvis mer avansert når man legger til andre variabler som fart, bremsing, bakker, vinkel på vei/sti, feste etc, men det viktigste er å være bevisst på det.

Pass nå bare på å ta hensyn til andre, bruk sporet med måte!

(opprinnelig publisert på www.pulsblogg.no)