Care for a spot of jogging?

Hyde Park er ofte vakker!
Hyde Park er ofte vakker!

Det er tradisjon med bakfullsjogg med kollega Tønnes når vi er på tur. Denne gangen var vi innlosjert midt i snobbedelen i London, og da Tønnes insisterte på å ha med joggesko kunne jeg ikke akkurat sno meg unna. Tønnes var så ivrig at han foretok mesteparten av reisen med Garmin på armen.

Vi hadde med eget lavtflygende fotohelikopter.
Vi hadde med eget lavtflygende fotohelikopter.

Vi sto opp i halvvegs respektabel tid, dytta innpå en svær English Breakfast, og noen minutter senere sto vi på utsiden av hotellet til resten av reisefølgets tydelige begeistring. First we take Hyde Park, then we take Oxford Street.

Etter å ha løpt slalåm mellom Rolls Royce, Bentley, Ferrari, maskingeværbærende vakter, fem millioner turister samt manøvrert utenom de utallige rehabiliteringsforsøkene langs det allerede smale fortauet kunne vi skimte trær og grønske mellom all murstein. Det ble et øyeblikk med dødsfare (i motsetning til her hjemme er det ikke livsfarlige ting å bedrive i England, men dødsfarlige…) klarte vi å krysse noen sterkt trafikerte veier og befant oss i Hyde Park. Umiddelbart skimtet vi andre atleter som var på joggetur, men neppe noen som var a) bakfulle b) trøtte og c) fulle av egg stekt i oljebad med tilhørende garnityr.

Været var veldig Britisk – en 15-16 grader, overskyet med noen få regndråper, og litt vind. Men greit nok til shorts. Planen var å navigere rundt hele parken. Det var en del vakkert å se på av bygninger, men relativt blekt i forhold til Central Park. God plass var det, ikke noen trengsel så tidlig på morgenen. Brede veier/stier, sogar en egen trasé for hester. Ekorn og diverse fuglearter lot seg ikke skremme en millimeter av joggende nordmenn.

Masse plass til å jogge! Og mange andre som hadde skjønt det også!
Masse plass til å jogge! Og mange andre som hadde skjønt det også!

Allmentilstanden ble raskt bedre og det ble tur rundt parken i hyggetempo. Det var dog akkurat litt for kort da vi fikk en fiks idé om at det minimum måtte være en 10K, så ved å gjøre noen kreative sikksakkmanøvre klarte vi å få snaut 11km.

Etter dusjen var det ut å traske gatelangs. Vi var 100% enige om at det ville vært mye mindre fysisk slitsomt å løpe sammenhengende i parken i 6 timer fremfor å bevege seg en time eller to på Oxford Street, men muligheten for pauser med god drikke var ihvertfall tilstede.

Ta gjerne med joggeskoene til London!

 

Rød tråd gjennom Hyde Park. Fin tur!
Rød tråd gjennom Hyde Park. Fin tur!

Bevar marka i Sarpsborg!

Bygge vei og hus? Ikke her!
Bygge vei og hus? Ikke her!

Et par steinkast unna huset mitt finnes en av de viktigste grunnene til at jeg valgte å bosette meg i Sarpsborg: marka. Mellom hus og veier finnes et lite stykke frihet. En lysløype på snaut 5 km hvor man alltid møter folk – på løpetur, gåtur, luftetur med hund, barn, familie.

Flere barnehager har sine egne leirplasser. Idrettslag har treningsområder. Orientering. Blåløyper for de eventyrlystne både til fots og på sykkel. Langrennsspor om vinteren. Vi har fiskedammene, Appelsintoppen, Dødsbakken. Idylliske broer. Rasteplasser. Fenomenal utsikt. Rådyr, Elg, frosk, fugler. pinnsvin, rev. SOL-hytta.

Har du tid kan du bevege deg gjennom perfekt skog i timesvis, helt ut til Trøsken og Jelsnes.

Enkelt oppsummert er Sarpsborgmarka for meg og familien opplading og glede, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville være å ikke ha den som nabo.

Utrolig nok er det krefter som vil ha det annerledes. Det er alvorlige og nærliggende planer om å ta fra oss dette, og erstatte det med hus og veier. Gevinsten er kortsiktig.

Jeg er som nordmenn flest ikke noen ekstrem type, men må det til så er jeg klar for å lage leven. Dette må stoppes!

Første trinn for dere som leser bloggen – bli med i aksjonsgruppa på Facebook! Spre budskapet!

Glommaløpet, folkens!

Omtrent halvveis mot Fredrikstad – bilde fra November 2012. Typisk Glommastien!

Ivrige lesere vet at jeg har skrytt høyt og lavt av Glommastien – en vakker tur mellom Sarpsborg og Fredrikstad, på begge sider av Glomma. Turen er svært populær til både trening og rekreasjon, og er du ute her en fin dag er det nok mest sannsynlig at du møter familier på sykkel- eller gåtur, eller benket rundt grillen på en av de mange rasteplassene.

Det begynte med sykkelen, og da som en drøyt 30km runde. Straks jeg lastet opp første tur på Strava, fant jeg ut at jeg ikke akkurat var alene om å sykle der. Det var segmenter i fleng, og lange resultatlister. Etter å ha syklet den ørten ganger i all slags vær og føreforhold, tok jeg også motet til meg å løpe den. Løypa er ikke bare vakker – den er lettløpt, og stort sett veldig snill mot beina. Noen kneiker er det, og litt asfalt må forseres, men for det meste kan du nyte mykt underlag og flatt terreng.
Ganske kjapt begynte jeg å leke med tanken på at her burde det ha vært et sykkelritt – eller et Marathon basert på traseen.
Som den pysa jeg er, ble det med tankene, inntil Martin “Spurkompaniet på Kråkerøy” plutselig kunne melde at han hadde fått igang et løp!

Det kommer sent men godt, og dessverre på helt feil dato for min del, da jeg den helgen hvert år ratter en gammel racerbil i Velodromloppet. Uansett var jeg ikke vond å be når Martin trengte litt hjelp til hjemmeside og designjobbing.

Det blir ikke noe Marathon, (heldigvis!?), men du kan enten løpe fra Sarpsborg til Fredrikstad alene – 10 miles, eller 16km på Europeisk, eller samle et stafettlag og stykke det opp i alt fra noen hundre meter til 3km.

glommaløpet-banner-240
Olav vs Fredrik!

Nevnte jeg at løypa er lekker?
Starten vil gå på Sarpsborg torg, og derfra gjennom sentrums grønne lunge – Kulås-parken, ned Kulåsstien, og videre under E6 (men fortsatt mange meter over Glomma!). Her gjelder det å legge igjen høydeskrekken hjemme, evt ta på skyggelapper. Fredrik og jeg fikk med en venn over her, og hun er ikke begeistret for høyder (mildt sagt), men det gikk kjempefint. Hennesrittet avslutter på samme etappe, og da på sykkel, så så skummelt er det ikke! Hvis du ikke blir stresset av høyden har du en fantastisk utsikt utover elven herfra.

Når det er sagt, etter at du har forsert Sandesund bro, og fortsatt slakt oppover et par hundre meter til er det værste av stigning allerede unnagjort. Du fortsetter inn Amerikagata, og nå er det sti på Østsiden av elva. Nedover, langs elva et lite stykke, så oppover i skogen og gjennom Roald Amundsens minne. Deretter koselig grusvei et lite stykke før du kommer inn på det eneste litt kjedelige partiet (les: fartsetappen) på gangvei og asfalt drøyt 1,5km. Her kan det blåse litt, men om været står bi får du medvind. Før du aner det svinger du inn i skogen igjen, gjennom piktoreske og lett kuperte stier og ned til elven igjen.
Du løper gjennom kulturminnner, båtplasser, småsnobbete brygger, og på fantastisk flytsti (om utrykket kan brukes for løping?) der løypa snirkler seg langs elvebredden. Her er det så vakkert at tiden flyr, og plutselig kan du se Fredrikstadbrua i det fjerne. Da er det bare å dra på de siste km før du løper under broen og havner i Gamlebyen, som er en kjempeopplevelse i seg selv. Her kan du etter løpet sløve med en kald utepils/varm latte/nybakt Wienerbrød/pizza eller en fantastisk 3-retters middag. Eller slå deg ned under trærne på Vollane med familien, kanoner og en piknik-kurv.

Det finnes vel ikke en bedre måte å tilbringe en lørdag formiddag?

Klikk deg inn på www.glommalopet.no – du finner en stor, grønn påmeldingsknapp til høyre. Bli med, nå har vi muligheten til å skape en tradisjon!

Johoo! Vår!

Sol+ varmegrader +barnefri = mor & far på tur! Vi fikk noen timer å leke oss på en nydelig lørdag formiddag, og da var det kjapt gjort å trekke i sykkeluniform. Dvs, det krever alltids litt planlegging. For varmt? Vindtett nok? Har vi alternativer hvis temperaturen synker/øker etc?

Heldigvis er sykkelgarderoben relativt velfylt, takket være at jobben støtter Team Sepura. Vet du ikke hva det er, ta en kikk på hjemmesiden. Et spennende og utrolig proft prosjekt!
Vi hadde dermed en a la carte-meny for klær, og traff ganske godt på bekledning, selv om vi feiget ut og hadde med ekstra i ryggsekk. Det skulle vise seg unødvedig, da våren virkelig har kommet! I dag skulle det være rooooolig tur. Det var konas første skikkelige langutetur i år, og jeg har kun hengt på med sykkelklubben etc. Der slipper jeg aldri unna med snittpuls på under 80%… vi lekte oss gjennom litt av Glommastien, deretter gjennom nydelig terreng i Fredrikstadmarka, til Visterfjorden og rundt Tunevannet. Mye skog, sti og grusvei, og litt kråss! Borredalsvannet og omegn er suverent, her har folket i Den Andre Byen virkelig et lite paradis!

Løping har det også blitt, men svært redusert. Fikk dog testet lysløypa på Kurland for første gang i år – og nå er det isfritt! Løypa er enda bedre siden de kjørte på masse subuss før den skulle preppes for langrenn. Noe skade har regnværet gjort, men ikke noe graverende. Snør på og løp ut!

Gleder meg sterkt til mer sol og plussgrader!

Joggetur i Göteborg

Neida, ikke Göteborgsvarvet. Morgenjoggings! Kona overrasket med barnefri helgetur. Vi trives svært godt i Göteborg; det ligger lagelig til for hogg, det er noen førsteklasses muligheter til kaffe & for, shopping og….løping.
Noen mener det er litt tøysete å dra seg opp av en varm og luksuriøs hotellseng for å ta en joggetur i minusgrader. Vi er ikke noen. Siden vi er velsignet med småtroll hjemme, tar det mange dager å nøytralisere standard våknetid. Vi var godt forberedt, med joggesko og varme klær i bag’en for første gang til denne byen. Så når vi blir møtt av et eget joggekart på hotellrommet, da har vi egentlig ikke noen god grunn til ikke å prøve?

På forhånd hadde jeg kjapt myst på Google Maps, og kjenner jo til Göteborgsvarvet. Ikke langt unna vårt hotell ligger Slottsskogen, og det ble målet. Et par kilometer med gater, som egentlig er en godbit i denne byen, fant vi nevnte skog. Greia er at den fortjener å bli døpt om til park. Selv om det ikke fantes en grønn spire der enda, var plassen utrolig vakker, og til tider ganske trolsk. Et flott sted for oss som liker å jogge, med en super variasjon av stier på kryss og tvers, skikkelige bakker, og…andre joggere. Første tur dit møtte vi noen få, og begynte akkurat så smått å diskutere hvorfor det ikke var fler…før invasjonen kom.

Vi møtte et tog av løpere, det må ha vært kanskje 3-400. Et imponerende syn! “Jah, det är bara att henga på!” lød beskjeden. Vi takket høflig, men hadde andre planer for resten av dagen!

På veien hjem kunne vi nyte mer av byens vakre arkitektur, vi fikk også sett nærmere på Rumpa Bar(!). Vi har gjort det til tradisjon å løpe på alle steder vi besøker, man får sett plasser fra en helt annen vinkel, og i et annet tempo.

Dagen etter gjorde vi naturligvis en ny runde, og rotet enda litt mer rundt i Slottsskogen. Ingen løpearmé denne dagen, men solen strålte, og det var godt med ender, folk som løp, sto på rulleski, luftet barn og hunder og katter. Vi fikk begge litt små flashbacks til Central Park. Göteburgerne har en skikkelig juvel her midt i byen.

Husk joggeskoene neste gang!