Prioriteringer?

Det blir langt mellom de skikkelige løpeturene om dagen. For det første fikk jeg den tradisjonelle vårforkjølelsen i forrige uke, og måtte ligge lavt noen dager. For det andre har jeg vært hos PT og trener besatt på å ikke knyte meg fast i slynger og strikker mens jeg er på Sats. Timer på mølla er erstattet av spinning. Våren har ikke kommet, og dermed blir det lite frisk luft. Men noe blir det, som f.eks:

Megadigg sosialtur med Renate og Fredrik. Flott vær, om ikke en liten utfordring for ankler og balanse generelt..

Men – løpingen skal jeg fortsette med. Selv om jeg har hatt masse sykling på høy puls virker det som om (løpe)kondisen ramler kjapt når jeg reduserer løpetimene så mye som jeg har gjort. Så snart forholdene blir litt hyggeligere ute skal det blir mer løping. Det å jogge med sekk i svett treningstøy med gelében i -10 er ikke stor stas. Så lenge temperaturen ikke er så innmari kjip går det bra, men jeg har ikke nok pulver igjen i beina etter de andre øktene til å få opp fart og temperatur, og det var kanskje akkurat det som bidro til at jeg våknet med kaktus i halsen og sirup i nesa forleden?

I går kveld hadde jeg nemlig en mil på mølla hvor jeg syntes det var skikkelig seigt. Normalt sett får jeg flyt og sjelefred etter 10-15 minutter, men i går ble jeg joggende og glo på distansen mens jeg ventet på at bakside lår skulle våkne igjen etter hardkjør denne uka. Helt greit….men ikke noe mer. Dessuten har jeg brannsår i panna etter håndkletørking fra alle de svette innendørsøktene. Skal bli bra med fartsvind!

Sykling er derimot stor stas – såpass stor at jeg har investert i ny sykkel med ny gadget (Garmin 510).
Gleder meg som en guttunge til å crosse i den nye løypa til Sarpsborg Sykleklubb!

Kan ikke bare løpe…mars allerede?

Vi måtte reise for å finne vinter – det har jo blitt en tradisjon! Februar roet seg ned litt aktivitetsmessig sammenliknet med Januar – på en måte. Det ble ikke like mye løping, men jeg har fått opp dampen på andre atletiske øvelser. Jeg har stort sett maktet å gjøre tre-fire mursteinspass (eller hva det nå heter) pr uke som betyr løpe til Sats, sykle hardt uten å komme noe sted, løfte og flytte på tunge ting, så løpe hjem igjen. Sånt blir det timer av, så nå er det jo mye mer moro å ha fokuset på timer trent heller enn kilometer løpt. Det virker også som skrotten liker sånt – null støl, pulsen fungerer bedre, og alt går lettere. Nå fikser jeg dessuten å få høy puls på sykkel. Jeg vet hvordan jeg skal få det til uten at beina er fulle av syre og totalt visne før jeg når 80% maxpuls.

Midt i måneden var det familietur til Stöten (i Sälen, som er noen skarve mil fra Trysil på Svenskesiden, merk prikkene over o’ene). Været var stort sett med oss; plenty snø, ikke noe vind, noen hyggelige minusgrader. Sol og blå himmel ble observert flere ganger. Rene paradis!
Her bedrev vi alt fra langrenn via snowboard og snøballkrig til ekstremaking. Innimellom hyggen snek vi voksne oss også ut på noen litt svettere økter både i joggesko og med ski på beina. Jeg har null talent i langrenn, og fikk atter en gang bekreftet at det hadde gått en del fortere hvis jeg hadde byttet skiene med joggesko. Men det går såpass greit at jeg ikke gjør totalt skam på nasjonaliteten min.

Vel hjemme var det tilbake til en grei rytme med løping ute og inne, spinning og styrketrening. Dette året skal jeg prøve å trene med fokus på sykling, kanskje ingen dum idé da jeg er påmeldt tre terrengsykkelritt foreløpig, og vurderer flere. Jeg gleder meg skikkelig til å bryne meg på gjørme og mer moro i Terrensykkelrittet i Mai, selv om jeg ikke er heeelt sikker på at jeg vet hva jeg gir meg ut på!

Februar ble en knallbra måned timesmessig!

Over 35 timer trening, fordelt på 13,5 time løping (ca 16 mil), 9 timer sykling, og resten en salig blanding av langrenn og styrketrening. Så jeg begynner å nærme meg eliteentusiastnivå!

Streakebryter og løpedigg

Den ivrige leseren av denne bloggen har kanskje fått med seg at jeg var på en streak. Vel, på fredag så hadde jeg mye mer lyst til å sitte hjemme og skravle med masse ost og vin, så da ble det slik. Det var jammen godt å få det overstått. Vil jo ikke dra på meg en løpenevrose heller! Så nå har jeg hatt hele 1 hviledag i 2013, og flere skal det bli!
Noen av helgedagene har det vært MEGAVÆR, så etter å ha kurset krapylene videre i norges nasjonalsyssel (langrenn, dvs kortrenn da det sjelden blir så langt) noen timer, er det ut å fly i sola.
Sarpsborg er en glimrende by å ha løpedilla i, sjekk f.eks dette:

Nice? Nå har det heldigvis kommet mer snø, så da slipper vi å få enda flere tjafsete ski og akebrett som må pensjoneres for tidlig pga for hardt føre (grus).

Forøvrig er jeg nå godt i grooven med å variere treninga. 2-3 ganger i uka er det å løpe med stor sekk til Sats. Det er ikke smått man skal ha med når man er en kronisk oversvetter! Svett når jeg kommer frem, rekker ikke å bli noe mindre svett før spinninga begynner, etter spinninga er ferdig drikker jeg 15-20 liter vann for å hente meg inn (jeg er som en sånn magisk svamp som krymper til 1/20 av størrelsen når den er tørr), vaske de tapte 15-20 litrene svette fra sykkel og gulv, skifte, og så skyve/flytte/løfte på ting til kroppen er gelé.
Deretter favoritten: dra svett løpetøy på en svett kropp, og tre på en sekk som er 4x så tung pga svett tøy, så fly de første 500m hjemover før virkeligheten tar igjen kroppen. Derfra og de få kilometrene hjem kjennes mistenkelig nær km 32 på en marathon. Men når jeg begynner å lukte huset så løsner alt igjen, og sklir avgårde ganske så fint.

Deretter klimax: husets største glass, fyllt til randen med iskald melk og Oboy. Snadder!

Nå nærmer vinterens høydepunkt seg med bris-skritt – vi reiser til fjells for å finne mer snø, og brattere terreng vi kan ramle ned med frydefulle hvin. Vi gleder oss skikkelig til å koble ut & av og kose oss med unger, svidde grillpølser, og blå Swix noen skarve dager. Kanskje en Star Wars marathon er på agendaen en kveld foran liten skjerm og peis, med kakao og røde kinn. Gammel-skole Hard Kåre!

Godt nytt løpeår!

Hurra, 2013 etc! Det ble en hyggelig nyttårstur i formiddag – været var brukbart for en gangs skyld. Tempoet var behersket, og med på turen hadde jeg mitt GoPro Hero2-kamera. Mitt gamle “løpekamera” er dødt (det holdt jo nesten 2 år…), og det nye kjøpte jeg på salg til et helt annet formål. Men artig å teste det lell. Et bra kamera for løpeturer er det ikke, men helt ok. Det er mange utfordringer med linse, bruk etc. Mer om det en annen gang, det er jo primært et actionvideokamera og ikke et knipsebilderifartamedsvetthanske-kamera.

Dagens tur var i kjente trakter, over Sandesund. Jeg har nylig oppdaget at det går an å løpe innom Hafslundparken (utrolig at jeg ikke har skjønt det tidligere!), og det er en svært hyggelig sløyfe med avbrekk fra asfalt. Til tross for nyyydelig middag/drikke/dessert/kaker etc i går/natt var det helt ok å løpe. Kroppen er så spekket av karbohydrater og det som værre er etter fråtsing i julens gastronomiske gleder at det lett gikk i 5-tempo, selv om det var stedvis isete . Jeg ble skuffet over å ikke møte noen nyttårsforsettere, men rapporten fra heimen er at mange har passert i gata i løpet av dagen. Kanskje det kommer flere etter mørkets frembrudd…

Så hva med 2012? Vel, snaut 250 timer/3200 km  trening hvorav ca 965km sykkel. Dvs i overkant av 220 mil løpt, som er noen mil mer enn året før. Fortsatt lame i forhold til seriøse mosjonister, men jeg er strålende fornøyd med statistikken.
Av løpeturene har det vært vær & vind i moderlandet, Central Park i NY, langs Middelhavets kyst på Sicilia, blant potetåkre i Danmark etc etc. Kanskje verd å tygge på at over 50 mil har vært på soverommet. Dvs jeg har løpt hjemmefra til København og vel så det uten å bevege meg en meter. Kult.

I år skal kona dra meg med på sykkelritt. Vi skal crosse i gjørme, fly ned skråninger og stup,  og bryne oss mot likesinnslidende i glorete lycra på sykler som koster mer og har lengre fjæringsvandring enn bruksbilen min.

Midtlivskrisa lever i beste velgående på 7. året. Kjempefornøyd, og gleder meg til å midtlivskrise videre!
Godt atletisk år alle sportsidioter, vi sees!

35k sosial langtur – Glommastien

Denne har jeg venta på! Glommastien mellom Sarpsborg og Fredrikstad har jeg syklet ørten ganger, men jeg har aldri våget meg på å løpe runden som er drøyt 30km. Gjennom en lokal løpegruppe på Facebook ble det trommet sammen noen få ivrige, og planen var klar. 08:30 søndag morgen var dermed nabo Marcel og jeg på vei i retning Sandesund med mager fulle av havregrøt for å møte Fredrik. Fredrik er en erfaren løper, og er nok den av oss som løper mest, og har flest konkurranser i systemet. Men han hadde aldri løpt lenger enn en halvmara, og var nok like spent som oss. Marcel har gammel distansepers på 17km, men var mer enn klar for denne turen. Selv har jeg ikke løpt mer enn noenogtjue siden 2010, så man kan vel kalle oss for litt ambisiøse. Glommastien er ikke noe cruise, det er bakker, og det er sugende underlag. Men det er flotte omgivelser!

I sekken hadde vi masse vann, bananer, telefon, litt moderne kliss i form av energibarer, ekstra trøye, pluss litt toalettpapir just in case…

Selv om det var styrtregn i natt var himmelen ikke direkte truende da vi la av sted. Ganske vått og sugende underlag, men helt greit så lenge vi holdt oss unna den værste gøra og de største dammene.
Etter 3.5 km møtte vi Fredrik, og turen var i gang. De første 15 kilometrene til Fredrikstad gikk greit, og praten var løs og ledig. Uansett hvem man løper med er det alltid mye å prate om! Fredrik og Marcel fant kjapt tonen da begge er musikere, og undertegnede har også syslet smått med det i hine dager.

Halvvegs var det over den FFK-dekorerte Fredrikstadbrua (lykke til i kveld!), og den var overraskende nok ikke like seig å løpe som å sykle. Like skummel, men ikke like tøff! Herfra begynte Marcel å slite litt med stive bein, og vi bestemte derfor å kjøre litt intervaller – dvs Fredrik og jeg løp i forveien, og ved neste korsvei ventet vi litt eller løp litt tilbake, og det funket fint. Selv om det tydeligvis var leit å ha beina til naboen, så nektet han å gi seg. Kudos!
Vi hadde jo alle med Telefon og drojsepenger, men de fikk vi (ville) ikke bruk for.

På føttene hadde jeg Nike Pegasus 29, og de gjorde jobben veldig bra. Uheldigvis sliter jeg med at høyrefoten er litt større enn den venstre, og har derfor utfordringer med å finne riktig størrelse. Skulle hatt en str 45,5 på høyre og en 45 på venstre…storetåa begynte å bli øm etter 20k, men man er jo tøffing! 2xu gjorde ellers en god jobb med å begrense skuvlpinga i beinmusklene.

Omtrent på Greåkerbrua kom sola frem for alvor, og stien ble forvandlet til fantastisk. Farger og lys spilte til fest, eller havari (for kameraet). Denne gangen prøvde jeg å ta bilder med telefonen min, og det var kun delvis vellykket. Den liker ikke å ta bilder i motlys og fart!

Når vi landet på Greåkerbrua ville Marcel at vi løp avgårde de resterende kilometrene. Fredrik satt opp et brukbart tempo, og selv om beina kjentes bedre merket vi begge at det begynte å bli tomt på bensintanken. Neste gang skal jeg ha med mer för!

Beina begynte så smått å få nok også hos meg, men det gikk greit på sett og vis. Ved rundens slutt var vi enige om at dette var megagromt, og måtte gjentas om ikke lenge. Marcel dukket opp, og fullførte med stil. Pur viljestyrke!

Anbefaler turen på det varmeste – men få i deg godt med spise før du legger av gårde, og ha med skikkelig niste. Det er nok av vakre rasteplasser å nyte den på!

(Neste gang blir det flere som er med, eller…? :)