Kongsberg – sykkelparadis

I fjor høst dro kona meg med på besøk til et vennepar av oss som hadde hytte i Funkelia, i foten av alpinbakkene i Kongsberg. Vi tok med syklene, da hun skrøt hemningsløst av stiene der hun hadde testet helgen før. Jeg burde jo vite at hun kjenner meg såpass….

Én kort tur opp i fjellet, og jeg var hekta. Etter å ha snudd på krona mange ganger, og tatt avgjørlser om hva annet som kunne og måtte ofres for å få det til, hoppet vi i det, og kjøpte oss en liten hytte. Det er nå det gjelder – mens ungene er små, vi er små i hodet etc.

I løpet av noen måneder reiste kåken seg, og vi flyttet inn like før påske. Det ble både langrenn, snowboard, aking og slalom (og selvfølgelig vintersykling) før vårsnøen forsvant, og paradis dukket opp i all sin prakt.

Her noen glimt fra de siste helgenes sykkeleventyr:

De siste helgene har vært magiske. Fra å sykle oppover i retning Knutehytta, og bli stoppet forsinket av dyp snø den ene helgen, til å bli solbrent i kort-kort på tørre stier samme sted en uke senere.

Vi har bare skrapt i overflaten hva gjelder terrenget i Kongsberg, og det er pur lykke for vår del.
Hytta ligger ca 270m over havet, så skal man til byen og kjøpe øl melk, er det en god bakkeøkt opp igjen om man ikke tar bilen, da sentrum ikke ligger mer enn en drøy kilometer unna. Samtidig er det en mange dusinvis av fete nedkjøringer på sti, så det frister å ta sykkelen.

Det er bratt i Kongsberg for en som kommer fra Østfold. Skikkelig. Uansett hvor vi vil, må man oppover – i forskjellige vanskelighetsgrader. Foreløpig er den eneste utfordringen med det at ungene krever litt mer overtalelse før en sykkeltur. Med så få timer i terrenget, har jeg funnet nok nye stier til å sykle med svetten sprutende og brede flir i dagesvis. Fra korte, småkuperte flytstier, til håndbyggede terrengsykkelstier bratt nedover. Hopp, klopper, broer. Vann, demninger, gruver overalt.
I tillegg finnes det grusveier som kobler herlighetene sammen, brede stier, smale stier, skiløyper osv – alt basert på gruvevirksomheten i hine dager.

Et fenomen vi heller ikke er vant til fra Østfold-skogene, er at her i fjellene deler man på godene. Alle er blide, stopper og slår av en prat. Tar du en tur er du garantert å treffe på blide turgåere, andre stisyklister, folk på løpetur og generelt glede over å være ute i de fantastiske omgivelsene.

Nada sure miner. Siste tur jeg hadde hjemme før vi reiste opp i helgen, fikk vi høre “vi liker ikke at dere sykler på stien vår, vet du” fra en random turgåer med en enorm hund, som hadde kjørt en mil med sin SUV for å lufte seg.
Stien vår, rett og slett. Hun og bikkja.

Etterhvert blir det utforsking av åsene på andre siden av byen, men det haster ikke. Det tar nok noen år før jeg har prøvd alle stiene rundt hytta.

Kommer du deg opp i høyden, er det bare å sikle over alle alternativene du har for å komme ned igjen!

Advarsel: det kommer til å bli mye raljering om vårt Kongsberg-nirvana.

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Blåløypa Kurland – Holen – Bakkeli: en super stitur

Skal du ut på luftetur i Sarpsborg? Da kan denne sløyfa anbefales!
Dette har vært min favoritt på mang en søndags morgen – året rundt egentlig. Spesielt for å kurere eventuell hodepine fra sene lørdagskvelder. Du beveger deg gjennom vakker natur, stort sett alene. Er dagen ekstra fjong, som i dag, kan du møte andre turgåere. Er dagen litt mindre solrik er det gjerne elg og rådyr som okkuperer området.

Klemt mellom Tunevannet og Maugestensveien finner du det de fleste lokale kjenner som Sarpsborgmarka. Mot Kurland går en ca 5 km lysløype som er veldig populær. Er du ute etter litt mer fred og utfordringer anbefales blåløypa. I morges hadde jeg selskap av løpekollegaer Renate og Fredrik. Vi skulle ut på en rolig tur og bare nyte denne kanonflotte dagen. Det var et par minusgrader, sol på himmelen og frost på bakken. Helt perfekt!

Turen begynner ved p-plassen for lysløypa. I stedet for å velge den brede sti, plukk en av de mindre. Fiskedammene krysses på brua (pass på, den kan være skummelt glatt), og så følger du stien langs med vannet. Deretter er det bare å følge de blå merkene på trærne videre. Det går oppover, og snart krysses den korte sløyfa i lysløypa.

Videre oppover, over appelsintoppen (fjell), og etter et par km er du ved det øverste punktet på lysløypa. Her er det en liten rasteplass, og et kart du kan myse på om du allerede har gått deg vill. Du fortsetter rett frem på stien, og litt senere holder du til høyre når stien deler seg. Derfra er det ikke mange alternativer – det er bare å følge stien, og nyte freden. Løypa går gjennom myr, over fjell, og er småkupert hele veien. På det høyeste punktet er utsikten helt nydelig (bortsett fra de hersens høyspentkablene…) og du kan se Varteig i det fjerne. Derfra er det ned i en veldig Harry Pottersk skog til du kommer til krysset før Holen. Her er et nytt skilt, og da løper du parallelt tilbake i samme retning. Følg stien til du kommer til jordene – og her må du dessverre løpe over jordet (om det ikke er sådd, naturligvis). Hold til venstre, og i enden av jordet fortsetter stien.

Snart går den over på traktorvei. Følg på, og du får Tunevannet på høyre side. Stien fortsetter gjennom skogen rett frem, og du kommer ut på Bakkeli. 50 meter lengre ned kan du ta til venstre gjennom skogen og opp til lysløypa like ved Sol-hytta.

Om du skal gå eller løpe – ha på deg sko som tåler gjørme og vann. Det er et par myrhøl og bekker du må over, og på en løpetur blir du bløt om bakken ikke er gjennomfrosset. Det går også utmerket an å sykle denne sløyfa, selv om du må av på noen litt for utfordrende crux. Men kjør for all del med grove dekk og en sykkel som er god i skauen! Turen egner seg veldig godt til å spasere, men er såpass teknisk at du bør være klar for litt manøvrering, og være vant til å ferdes i marka. Ta gjerne med hunden!

Selve sløyfa er ikke mer enn ca 7.5 km, men det er ikke en rask sløyfe. Her er kart!

 

 

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Care for a spot of jogging?

Hyde Park er ofte vakker!
Hyde Park er ofte vakker!

Det er tradisjon med bakfullsjogg med kollega Tønnes når vi er på tur. Denne gangen var vi innlosjert midt i snobbedelen i London, og da Tønnes insisterte på å ha med joggesko kunne jeg ikke akkurat sno meg unna. Tønnes var så ivrig at han foretok mesteparten av reisen med Garmin på armen.

Vi hadde med eget lavtflygende fotohelikopter.
Vi hadde med eget lavtflygende fotohelikopter.

Vi sto opp i halvvegs respektabel tid, dytta innpå en svær English Breakfast, og noen minutter senere sto vi på utsiden av hotellet til resten av reisefølgets tydelige begeistring. First we take Hyde Park, then we take Oxford Street.

Etter å ha løpt slalåm mellom Rolls Royce, Bentley, Ferrari, maskingeværbærende vakter, fem millioner turister samt manøvrert utenom de utallige rehabiliteringsforsøkene langs det allerede smale fortauet kunne vi skimte trær og grønske mellom all murstein. Det ble et øyeblikk med dødsfare (i motsetning til her hjemme er det ikke livsfarlige ting å bedrive i England, men dødsfarlige…) klarte vi å krysse noen sterkt trafikerte veier og befant oss i Hyde Park. Umiddelbart skimtet vi andre atleter som var på joggetur, men neppe noen som var a) bakfulle b) trøtte og c) fulle av egg stekt i oljebad med tilhørende garnityr.

Været var veldig Britisk – en 15-16 grader, overskyet med noen få regndråper, og litt vind. Men greit nok til shorts. Planen var å navigere rundt hele parken. Det var en del vakkert å se på av bygninger, men relativt blekt i forhold til Central Park. God plass var det, ikke noen trengsel så tidlig på morgenen. Brede veier/stier, sogar en egen trasé for hester. Ekorn og diverse fuglearter lot seg ikke skremme en millimeter av joggende nordmenn.

Masse plass til å jogge! Og mange andre som hadde skjønt det også!
Masse plass til å jogge! Og mange andre som hadde skjønt det også!

Allmentilstanden ble raskt bedre og det ble tur rundt parken i hyggetempo. Det var dog akkurat litt for kort da vi fikk en fiks idé om at det minimum måtte være en 10K, så ved å gjøre noen kreative sikksakkmanøvre klarte vi å få snaut 11km.

Etter dusjen var det ut å traske gatelangs. Vi var 100% enige om at det ville vært mye mindre fysisk slitsomt å løpe sammenhengende i parken i 6 timer fremfor å bevege seg en time eller to på Oxford Street, men muligheten for pauser med god drikke var ihvertfall tilstede.

Ta gjerne med joggeskoene til London!

 

Rød tråd gjennom Hyde Park. Fin tur!
Rød tråd gjennom Hyde Park. Fin tur!
Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Joggetur i Göteborg

Neida, ikke Göteborgsvarvet. Morgenjoggings! Kona overrasket med barnefri helgetur. Vi trives svært godt i Göteborg; det ligger lagelig til for hogg, det er noen førsteklasses muligheter til kaffe & for, shopping og….løping.
Noen mener det er litt tøysete å dra seg opp av en varm og luksuriøs hotellseng for å ta en joggetur i minusgrader. Vi er ikke noen. Siden vi er velsignet med småtroll hjemme, tar det mange dager å nøytralisere standard våknetid. Vi var godt forberedt, med joggesko og varme klær i bag’en for første gang til denne byen. Så når vi blir møtt av et eget joggekart på hotellrommet, da har vi egentlig ikke noen god grunn til ikke å prøve?

På forhånd hadde jeg kjapt myst på Google Maps, og kjenner jo til Göteborgsvarvet. Ikke langt unna vårt hotell ligger Slottsskogen, og det ble målet. Et par kilometer med gater, som egentlig er en godbit i denne byen, fant vi nevnte skog. Greia er at den fortjener å bli døpt om til park. Selv om det ikke fantes en grønn spire der enda, var plassen utrolig vakker, og til tider ganske trolsk. Et flott sted for oss som liker å jogge, med en super variasjon av stier på kryss og tvers, skikkelige bakker, og…andre joggere. Første tur dit møtte vi noen få, og begynte akkurat så smått å diskutere hvorfor det ikke var fler…før invasjonen kom.

Vi møtte et tog av løpere, det må ha vært kanskje 3-400. Et imponerende syn! “Jah, det är bara att henga på!” lød beskjeden. Vi takket høflig, men hadde andre planer for resten av dagen!

På veien hjem kunne vi nyte mer av byens vakre arkitektur, vi fikk også sett nærmere på Rumpa Bar(!). Vi har gjort det til tradisjon å løpe på alle steder vi besøker, man får sett plasser fra en helt annen vinkel, og i et annet tempo.

Dagen etter gjorde vi naturligvis en ny runde, og rotet enda litt mer rundt i Slottsskogen. Ingen løpearmé denne dagen, men solen strålte, og det var godt med ender, folk som løp, sto på rulleski, luftet barn og hunder og katter. Vi fikk begge litt små flashbacks til Central Park. Göteburgerne har en skikkelig juvel her midt i byen.

Husk joggeskoene neste gang!

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest

Påsketur?

I år har vi hjemmepåske, og da blir det ymse. Kalas med venner, mat og drikke, og noen atletiske tiltak. Det spennende er f.eks når sosialpass ender opp i fest! Snakk om recoverymåltid, og da må man ut dagen derpå for å blåse bort tåke og uttørkede muskler.

Nå er jo jeg i sykkelmodus i disse dager, og var ganske så spent på om mange timer spinning hadde noe for seg. Så etter en liten innkjøringstur har det blitt et par lengre. Enten er det fordi jeg har blitt eldre, pga ny sykkel, eller at tyngdekraften har økt (på feil steder) over vinteren. Det er nemlig ikke det samme å tråkke på en stillestående sykkel et par timer som det er å krige mot sugende våt grus, is, motvind, motsol, ni lag med klær, og bein som ikke har våknet helt til denne utfordringen. Men, bedre og bedre dag for dag!

Og for noen dager!

Kamera har vært med både på løpe og sykkelturer, nok en gang må jeg understreke at Sarpsborg og omegn er et paradis :)

Sykkelturene har vært ganske safe – det er fortsatt ikke noe særlig med isfrie stier. Jeg har prøvd et par…dagens økt startet med årets første tryning pga 10cm vann på is. Småglatt. Dermed blir det å oppsøke grusveier, men selv der måtte det kjøres behersket. I skyggepartiene var det skikkelig holke. Turene har gått via Trøsken til Missingmyr, samt rundt Børtevann og Tunevannet, og litt på kryss & tvers. Så får vi se om den nye løypa til Sarpsborg Sykleklubb snart blir operativ.
Jeg inspiserte Kalnes-skogen i går, og det er laaaaangt unna sykkelføre for å si det mildt. Apropos mildt – nå er det jo sol og pluss, så hvem vet – kanskje allerede neste helg?

Share on FacebookEmail this to someoneTweet about this on TwitterShare on Google+Pin on Pinterest