Når løpeformen forsvinner

…og så er det ofte langt hjem ved havari…

Det har blitt lite løping siden i våres pga at jeg har kost meg på sykkel. Men de siste ukene har det blitt noen turer, og selvfølgelig forventet jeg at det å løpe skulle være like lett som vanlig.

Det var feeeeeil.

Sykkelkondis og styrke har blitt fantastisk mye bedre enn det var i våres. Til å begynne med var det grusomt, selv etter maaaaange spinningtimer. Men så løsnet det gradvis, spesielt etter at jeg fikk tid til noen rolige langturer.
Stikkord: rolige langturer.

Løpeturene har fortonet seg slik:
Beina husker normalfart. Resten av kroppen skjønner ikke noe av det, og pumpa slår minst 10 slag i minuttet mer enn den pleide å gjøre ved tilsvarende anstrengelse.
Det samme er det med skallen: den er vant til å få små hvilepauser innimellom: trille i bakker, lettere gir, sette ned farta litt…mens løping ikke gir mulighet for noe hvile. Skallen har ment at jeg bør stoppe og ta en pause.

Heldigvis så vet jeg at det ikke er så ille som skallen skal ha det til. Kroppen er tross alt ikke i så dårlig form, men hodet er ikke vant til å løpe slik jeg pleide. I tillegg får jeg treningsverk i beina, og den gamle kneskaden murrer. Men  bare i løpet av et par-tre skallepass er ting på plass igjen. Beina våkner og skjønner at nå skal de dundre i bakken over lengre tid, og det må de bare finne seg i.

Jeg løp noen kjente runder, og det er ikke så galt. Farta er der, men jeg må få noen rolige langturer for å få utholdenheten tilbake. Akkurat som på sykkelen.

Hva annet kan sies om sykkel vs løping? Det er egentlig mange likheter. Langturer, intervaller, gadgets, sosialpass, asfalt, sti, frihet. De største forskjellene er tiden det tar å gjøre seg selv og sykkel klar, samt at én time ikke er nok for at det skal kjennes som en skikkelig økt for meg. Så er det prisen….selv med ny sykkel i våres, har jeg herjet og trynet så mye at det har kostet nesten like mye i rep og oppgraderinger som sykkelen kostet innledningsvis…men nå er det nok! Det er jeg nesten helt sikker på!

….og så savner jeg musikk på øret! Jeg føler at det er helt ok å løpe med musikk, men sykler du med ørepropper er du etter min mening en komplett, suicidal dust.

Har brukt Saucony Mirage 2 de siste løpeturene, alt positivt inntil videre. Kommer en review når de har fått flere mil på sålen.

På skoa skal godfot kjennes?!

Saucony Triumph 9 – fra hatet til elsket

Schizo! Jeg hadde gitt opp mine Saucony Triumph9 – de funket ikke for meg med vondt og sånn. Så de har vært gåsko, gressklippersko og mekkesko. Her forleden skulle jeg ut på en asfalt-tur, og fant ikke skoene jeg egentlig skulle bruke. Så da ble det Triumph. Og det funka kjempebra – lett og kjapt.
I går ble det enda en tur med de, og etter en mil med rolig rettOverFem-tempo kjentes det så bra at det ble noen intervaller med midtenAvTreTempo. På norsk; flere sluttspurter. Skoene var mega, og har tatt over rollen som distansefavoritter. Selv om de ser forholdsvis store ut, kjennes de lette og fine på foten, og med lav hel-tå dropp så inviterer de til litt raskere jogg.

Hva blir det neste? En Vomero på venstre og en Triumph9 på høyre?

Ellers er løpingen veldig LAX i disse dager. Tiden har ikke strukket til pga nye prosjekter og heavy logistikk, så løpeturene har foregått (for)sent på kvelden. Savner en skikkelig lang, rolig tur! Sosialpassene er også dypt savnet, men her er hele gjengen ute med skader og vondter. Summa summarum løper jeg nå ca halvparten så mye som i fjor, her må det skjerpings til, formen har fått seg en skikkelig smekk i sommer!

Heldigvis er det ikke bare meg – det har vært relativt rolig på de andre bloggene jeg følger også. Kanskje vi venter på de kjølige, mørke kveldene?

Adidas Response Trail 18 – første erfaringer

Jeg er en sucker for salg. Når et par Skoda Rapid Coupe-røde Adidas Response Trail dukket opp til hyggelig pris var det tilfeldigvis sammenfallende med at mine Nike Pegasus Trail har blitt godt slitne. Kjøp var selvsagt når de for én gangs skyld hadde min størrelse.

Sti har blitt en ny greie for meg, en gjenoppdagelse. På samme måte som på sykkelen er det mye mer action og spenning i å følge en knotete sti enn å trave langs seige grusveier. Drømmen har nå blitt å få til en skikkelig skogstur, type to-tre timer med niste og sekk!

Planen for skodebuten var å surre litt rundt i stiene her ved hytta, og se hvordan det fungerte. Det er jo alltids en del hvis, dersom og men med nye sko. Men allerede etter en kilometer fant jeg at dette kom til å gå greit, så da ble det en litt lengre tur. Tempoet lå godt innenfor komfortsona, og turen inneholdt alt fra skogssti via grusvei, bittelittegranne asfalt, gjørme, sandstrand og svaberg.

Umiddelbart var inntrykket at skoene var typisk Adidas – dempingen er mye mer kontant enn Nike. Hardere, men allikevel ok etter en km så snart jeg ble varm. Festet i skoene var hinsides bra. Etter en stund var tillitten på topp, og jeg kunne fly over glatte svaberg, steiner og røtter med full kontroll. Bra saker!

De kjentes medium lette på foten, ikke noen Adios dette, uten at det var noe problem. Som med Adios syntes jeg de sitter litt dårlig over rista – jeg må justere snøringen litt frem og tilbake før jeg har knytinga 100%. Dette opplevde jeg også med Adios’ene. Her er Nike veldig flinke- det er ikke så viktig å få knyting og stramming perfekt. Med denne utfordringen kjennes de også litt løse i helen. Etter noen Km var heller ikke dette noe problem, så jeg tenker i retning vanesak. Jeg har tross alt en del mil i Nike-sko, så det bør være en forskjell.

Kvalitetsmessig er skoen førsteklasses, finish er glimrende. En interessant detalj er at sålen fortsetter litt ut bak hælen – nesten som en skvettlapp. Jeg kan bare anta at dette gir bedre feste, men for meg virket det også som at det ga mindre sprut/gørr opp bak på leggen.

Dette var kun en innkjøringstur, og førsteinntrykket er veldig bra. De småtingene jeg plagdes med var at de kanskje pustet litt mindre enn det jeg er vant til, samt at jeg fikk litt problemer med gnag mot ankelen på den ene foten hvis stien hadde lengre partier med camber – altså helning på tvers av løpsretningen. Godt mulig at dette går seg til, skoene fikk kun snaue 13km i dag.

Notat noen dager senere:
Etter ytterligere noen mil i skoene, er jeg veldig fornøyd. Adidas’ene har blitt favoritten på mykt underlag, dvs sti. For blandings-turer er de litt harde i dempingen etter min smak, men de våkner virkelig til liv når de utfordres i skogen!
Ubehagene jeg hadde på første tur fosvant som forventet etter innkjøring. Neste tur må bli gnarly blåløype i hjemlige trakter – nå er intervallsommerferien satt på pause…

Jeg løp en tur på stien…

..og i dag følte jeg virkelig skogens ro! Ingen forventninger – kun en bonustur. Etter en snau kilometer bestemte jeg meg for sti – og i løpet av to minutter var jeg i paradis. Den planlagte korte turen ble stadig litt lenger, og jeg koste meg glugg ihjel. Det var skikkelig vått, og ekstremt glatt. Første plump kom kjapt, men takket være gode sko og sokker var det ikke noe problem. Heldigvis har jeg ikke flåttangst, da ville jeg ha stått flåttfast fortsatt. Turen gikk i blåløype fra Kurland, og mot Holen. Kjente stier, men jeg tok et par nye omveier.

Dagens sko var mine trofaste Nike Pegasus 28 Trail. Som nevnt gjør de en strålende jobb når det er vått såfremt man bruker gode løpesokker. Det eneste jeg har å utsette på skoene er at de har dårlig feste på bløte røtter og vått svaberg. Det at jeg gikk på trynet på en bro er min egen skyld – forsøk på å gjøre en 90-graders sving inn på en våt trebro i fart endte på enden. Heldigvis uten mén, for det ble ikke dagens første utflating.

Skoene har logget drøye 65 mil nå ifølge Strava, og det er vel greit at de ikke har rått feste lenger. Men de anbefales absolutt som mengdetreningsko for deg med nøytralt steg, kanskje også dersom du vingler litt mot en av sidene.

Jeg må virkelig løpe mer sti. Det er finfin trening da det blir naturlige intervaller, og man får mer ut av det enn å dunke avgårde langs veien. I tillegg kan jeg ikke fordra å prøve å følge programmer. Hver løpetur er en søken etter flyt. Bonusen med sti er jo nettopp at komfortsona ikke får så mye sjanse. Unngår du å stoppe blir det garantert øyeblikk med høy puls. Selv om dagens tur ikke var med bunn gass kjennes det godt i beina.

En super start på Juli – selv om jeg nå setter nesa utaskjærs og løping kommer i andre rekke for en stund – kanskje på tide at man flyr litt etter barna istedet :)

Juni forsvant kjapt. Én uke ble nesten treningsløs, og dermed ble det ikke hi-score. Det ble drøye 21 timer trening fordelt på ca 60% løping og 40% sykling. Greit nok! Nå sommerferie – og uendelige muligheter!

Skranglete form & april oppsummert

I farta

Hersens basiller! Nå er det nesten to uker siden første ATSSJOOO! og fortsatt er ikke alt 100%. Sta som en stut har jeg ikke gitt meg av den grunn, men trappet litt ned på distanse og intensitet. Det er egentlig ganske befriende å løpe når nesa er på det tetteste; så lenge man klarer å holde tempoet nede får i det minste hjernen luft, og øra åpner seg nok til å høre musikk.
Det ble først et par turer på mølla før jeg våget meg ut igjen, og ikke så overraskende ble den turen FUBAR. Tungt, høy puls, tett og sløv. Dagen etterpå ble det dog en veldig god tur – alle systemer var på G og jeg var helt sikker på at status var normal. De påfølgende 3 turene var derimot ikke bra, og i kveld var pulsen spinnvill.

For å komplisere ting ytterligere, falt jeg for et par Saucony Triumph 9 på månedens outlet hos Team Trade, fikk en spesialpris siden ingen av de andre nøytrale mengdetreningsskoene kjentes riktig. Med kun 8mm heel/toe drop ble dette noe nytt for meg, og det kjentes umiddelbart. Dempingen er god, men fast, løpskjensla er knallbra, men jeg blir STØL på skinke og bakside lår. Krever tydeligvis noe tilvenning, men selv på rolige skravlepass så er det null kræsjlanding på hælen. Vi får se hvordan det funker videre, i dag hadde jeg tilbakefall til gode, myke og innkjørte Nike Pegasus.

April ble helt grei til tross for kleinhet, selv om det er den nest dårligste måneden hittil i år med 22 løpeturer, 224km, 11,4 i snittfart. Er fornøyd når jeg logger over 20 mil på en måned uansett!

Annet verd å notere: ser stadig flere folk ute og jogger/løper! Og ifølge denne artikkelen i VG så gir løpinga 6,5 år ekstra!