Når løpeformen forsvinner

…og så er det ofte langt hjem ved havari…

Det har blitt lite løping siden i våres pga at jeg har kost meg på sykkel. Men de siste ukene har det blitt noen turer, og selvfølgelig forventet jeg at det å løpe skulle være like lett som vanlig.

Det var feeeeeil.

Sykkelkondis og styrke har blitt fantastisk mye bedre enn det var i våres. Til å begynne med var det grusomt, selv etter maaaaange spinningtimer. Men så løsnet det gradvis, spesielt etter at jeg fikk tid til noen rolige langturer.
Stikkord: rolige langturer.

Løpeturene har fortonet seg slik:
Beina husker normalfart. Resten av kroppen skjønner ikke noe av det, og pumpa slår minst 10 slag i minuttet mer enn den pleide å gjøre ved tilsvarende anstrengelse.
Det samme er det med skallen: den er vant til å få små hvilepauser innimellom: trille i bakker, lettere gir, sette ned farta litt…mens løping ikke gir mulighet for noe hvile. Skallen har ment at jeg bør stoppe og ta en pause.

Heldigvis så vet jeg at det ikke er så ille som skallen skal ha det til. Kroppen er tross alt ikke i så dårlig form, men hodet er ikke vant til å løpe slik jeg pleide. I tillegg får jeg treningsverk i beina, og den gamle kneskaden murrer. Men  bare i løpet av et par-tre skallepass er ting på plass igjen. Beina våkner og skjønner at nå skal de dundre i bakken over lengre tid, og det må de bare finne seg i.

Jeg løp noen kjente runder, og det er ikke så galt. Farta er der, men jeg må få noen rolige langturer for å få utholdenheten tilbake. Akkurat som på sykkelen.

Hva annet kan sies om sykkel vs løping? Det er egentlig mange likheter. Langturer, intervaller, gadgets, sosialpass, asfalt, sti, frihet. De største forskjellene er tiden det tar å gjøre seg selv og sykkel klar, samt at én time ikke er nok for at det skal kjennes som en skikkelig økt for meg. Så er det prisen….selv med ny sykkel i våres, har jeg herjet og trynet så mye at det har kostet nesten like mye i rep og oppgraderinger som sykkelen kostet innledningsvis…men nå er det nok! Det er jeg nesten helt sikker på!

….og så savner jeg musikk på øret! Jeg føler at det er helt ok å løpe med musikk, men sykler du med ørepropper er du etter min mening en komplett, suicidal dust.

Har brukt Saucony Mirage 2 de siste løpeturene, alt positivt inntil videre. Kommer en review når de har fått flere mil på sålen.

Januar 2013 oppsumert: Strava Run Base Mile Blast

Jeg er et Stravasshole. Egentlig er det radikalt vanskelig å være det som løper. Hvis jeg hadde prøvd å sette pers på et segment inne i Storbyen Kjøpesenter skulle jeg ha klart å leve opp til det, men termen gjelder først og fremst syklister.
Uansett har jeg blitt en ivrig Strava-bruker/spammer (stryk det som ikke passer), og noen ganger dukker det opp Challenges. I Januar var det å løpe så langt man klarte i løpet av måneden, tredemølle inkludert. Jeg aner ikke om det var noe av grunnen til at Januar 2013 ble min mest aktive treningsmåned noensinne. Innimellom sjekket jeg rankingen på Strava, og selv om jeg syntes jeg løp MASSE så er jeg direkte apatisk i forhold til de som virkelig løper langt.

Oppgjør 31 Januar viste 274 km, eller 153 miles.
Løpetur på minimum 5km hver dag, men i snitt 8,8km.
Det holdt til 792. plass! Vinneren løp ikke mindre enn 602 miles – 965km! WTF?! Sov han noengang?

Nå skal det sies at det var med 10412 løpere i denne konkurransen. Så 792 av 10412 er vel ikke helt tragisk.

strava_jan-2013
Johoo! Syvhundreognittiandreplass!

Som sagt – en aktiv måned. Som den loggebøgen jeg er ble det mange bokser i fine farger i Garmin Connect også.

jan-2013
Blå = løpe, rød = sykle, lilla = styrke

Veldig fornøyd med innsatsen. 31 timer trening er jo hele 1/18 del av dagen, hver dag! Midt i all løpingen har jeg fått tid til å komme igang med både sykkel og styrke.

Mantra: jeg skal ikke bli støttemedlem!

Tidsklemma meg bak. Men kanskje på tide med en hviledag…

Bokanbefaling – før jeg er ferdig med den!

acc-athlete-cover
Løp og kjøp!

Jeg leser mye, men mest type sci-fi og tech-eventyr jeg kan forsvinne inn i. I den senere tiden har jeg konvertert til nerdelitteratur: bøker om løping. Ikke “hvordan løpe 5k på under 20 min” og sånt, men normale/gale mennesker som forteller livhistorien sin, og hvordan trimmingen har påvirket.

I går ramlet en ny bok ned på iPad’en min etter et godt timet nyhetsbrev fra Amazon.com: “An Accidental Athlete – A funny thing happened on the Way to Middle Age“. Forfatteren er John “The Penguin” Bingham.

Kort oppsummert:
Jeg-personen har skjønt meninga med livet, og det er ikke å være best/raskest/flottest, men å ha det mest moro. Han gir opplysende innblikk i hvor hard konkurransen er, selv bakerst i feltet i de høye aldersklasser. Han diskuterer hvor alt har gått feil – hvordan vi som barn er med for lekens skyld, og ikke av noen annen grunn, og hvordan ting kan gå på trynet når man først begynner å måle seg mot andre. Utgangspunktet hans var 43 år, storrøyker, stordrikker og overspiser. Aha-øyeblikket kommer ikke som lyn fra klar himmel, men over en tidsperiode med sterke hint fra kropp & sjel.

Første paragraf i boken:

“I can’t remember when I stopped wanting to play. As a young child all I thought about was playing. I played with toy trucks. I played baseball with my friends; I played basketball with my neighbors. I never worried about what I was playing, or even with whom I was playing. I especially didn’t worry about how well I was playing. At some point, though, I discovered that I wasn’t very good at the very activities that brought me the most joy. This was a heartbreaking moment, and the discovery sentenced me to a long period of sedentary confinement.”

20kmølle
Straks halvmara. Fant ut at klokka på mølla kun går til 99 min 59 sek…

Humoren er fantastisk, og allerede i løpet av introduksjonen ble det både “Lol” og nesten-tårer fra min side. Her finnes ingen formaninger om å konvertere til munk, ei heller superdietter, bare myke fakta. Det er så mange glimt i øyet her at jeg nesten får epilepsianfall flere ganger pr side.

Han er med i så mange løp at det nesten er utrolig, og alltid bakerst i feltet – gjerne langt bak, men innsatsen er en olympisk medalje verdig. Det spiller nemlig ingen rolle, han har det tvers igjennom fantastisk uansett.

En nydelig historie – løp og kjøp den!

Så – kanskje jeg har forklaringen på hvorfor jeg “rundet” mølla på mandag? Fant ut at den går kun til 99 minutter og 59 sekunder. Det ble en halvmarathon på 1:48 – på tredemølle, uten mål og mening.
Jeg hadde bare lyst til å fortsette å løpe, fordi jeg kunne det, og fordi hodet trengte det!

(og av en eller annen grunn er jeg fortsatt i en streak, 29 dager and counting…(?!)

Virtuell løping

vr1
På joggetur i Central Park, NYC. På lissom.
vr3
Litt beskjeden skjerm, men overraskende greit.

Sagaen om hvordan ha det gøy på tredemølle fortsetter! Jeg snublet over Virtual Runner fra Outside Interactive mens jeg leste Runner’s World (USA) på mitt nettbrett. Kort fortalt er dette en app (eller programvare om du vil) som du installerer på PC eller nettbrett. Deretter kan du kjøpe videoer av flotte løpeturer. Montér så en skjerm foran tredemølla, fyr opp applikasjonen, og ta deg en løpetur langs Barrier Reef eller gjennom Central Park  uten å bevege deg ut av soverommet.

Det hørtes lovende ut, og siden jeg allerede satt med med iPad var app’en og løype fra Central Park nedlastet på 1-2-3. Eller: appen gikk kjapt, løypa tok litt tid.
Opp trappa til mølla, og kjør igang.

App’en kan snakke med deg hvis du har en fot-pod og en Ant+ USB stick (f.eks Garmin eller Wahoo). Mao så vil den lese din hastighet, og endre hastigheten på filmen tilsvarende. I tillegg får du opp løpte km, tempo etc på skjermen. Men det går helt fint å tilpasse farten manuelt, og droppe “integrasjonen” også, noe jeg gjorde første turen. Da kan du manuelt øke/senke farten ved klikk.

Det funket egentlig helt ok, så lenge jeg var ute og jogget. Artig å jogge sammen med masse andre mennesker, og Central Park kjente jeg meg igjen i. Det fjernet et fjell av kjedsomhet, og var på en måte litt mer meningsfylt enn å sette på en random DVD eller TV-kanal.

Men til løping, dvs tempoøkter, ble det litt rart for skallen. Du løper jo blant andre folk, og det som er funky er jo at når du (les videoen også) setter opp farta, så gjør de andre det også. Uansett hvor mye du spurter så løper han/hun forbanna kjipingen i rosa tights foran enda fortere. Men programmet var vel aldri ment å funke for intervalltrening, og jeg regner med at de andre løypene – og det var virkelig mange flotte turer de byr på – er mer folketomme. De har en type kompensasjon og black-magic videoteknikk, så helt Helan & Halvan blir det aldri, det flyter ganske fint. Etter noen minutter så virket det egentlig ganske så naturlig.

Lyd? Du kan enten velge å høre den faktiske innspillingen med fuglekvitter, sirener, pust & pes, slagbormaskiner, bølgeskvulp eller kjøre på med musikk.

Appen er gratis, video av turene ligger på ca NOK 50. Om jeg anbefaler det? Javisst. Det dreper kjedsomhet dersom du må ta lange eller rolige økter på mølla, og henter inn litt mer Zen-følelse enn TV. Har du en stor skjerm foran mølla er det nok en ganske flott opplevelse, men det gikk også helt greit med mitt nettbrett.

Når det er sagt, er nok ikke dette unikt – det finnes sikkert tilsvarende greier fra konkurrerende leverandører.

Ellers har jeg gjort min debut på spinning. Det var en svett opplevelse med 2t langkjøring og en sub-par aircondition. Etter 1 time virket ikke håndkleet mitt, og etter to var det en sjø under spinningsykkelen. God trening, men den ble enda bedre av at jeg løp til og fra også. Rett fra glohet spinning til løpetur i -8 var overraskende greit, selv om det ikke akkurat var rakett-speed i beina. Det blir mer, målet fremover de neste par månedene er å kutte ned på løpedistanse, øke antall timer trening, og få et grunnlag som gjør at gjørmeritt til sommeren blir enda mer gøy!

Bored is who bored does

Snart nytt år! God juletradisjon tro er magen konstant (for) full av god mat og drikke, og festen er ikke over! Litt sporting har det blitt, men været har ikke vært mye løpevennlig. Regn og is er en dårlig kombinasjon, jeg har vært ute med piggene, men den kvelden burde jeg nok hatt kjettinger. Mølla er min venn når jeg må sjokkstarte bein, hode (og fordøyelse…!).

Frk Springe finner nye bruksområder for iPad
Frk Springe finner nye bruksområder for iPad

Mølla funker fint for min del, men så var det kjedsomheten da…og her er min bedre halvdel innovativ. Vi er begge lesehester, men det er like kronglete å fremskaffe lesetid som løpetid. Så hva med å slå to fluer i ett smekk?
Jeg har ikke prøvd det selv, men kona har løpt mange mil mens hun leser bok. Hun bruker Kindle på iPad, samt en sportsbehå og et håndkle som “festebrakett”.  Det fungerer tydeligvis utmerket, for løpeturene blir stadig lengre…

Selv har jeg frest gjennom flere bøker omhandlende løping, triatlon og ultraløp de siste ukene. Burde jo ha lest de på mølla, da hadde jeg vel fortjent tittelen sportsidiot? Tenker også andre ting som bokmarathon, evt så kunne jeg ha løpt gjennom alle Star Wars-filmene, eller….

Styrketreningen har fått en treg start. Jeg meldte meg inn 8 desember, men er fortsatt ikke medlem, selv om jeg har etterlyst det. Det får bli en tur opp og kremte litt høyere, kanskje disken ikke har sånn trøkk nå? Eller kanskje det er enda verre…nå kommer jo bærmen av nyttårsforsettere. Foreløpig har jeg kun ett nyttårsforsett: Jeg skal ikke slutte å løpe neste år heller.